Via ferrataene i Dolomittene "ble født" etter krigen, og sporet stort sett de steinete stiene som ble brukt av militæret for å nå en strategisk utpost eller toppen av et fjell, og utnyttet de lettere og mindre utsatte passasjene. Selv i dag er det mulig å se og utforske skyttergraver, grotter eller gjenstander fra første verdenskrig (1915-18). Ruten er nå godt utstyrt med et metalltau festet i fjellet med solide metallspiker som sikrer passasje for turgåeren og overvåkes sesongmessig av kvalifiserte personer. Via ferratas i Dolomittene varierer i vanskelighetsgrad, lengde og fysisk anstrengelse. De enkleste kalles "ferrato-stien" hvor turgåeren alltid går langs en steinete sti beskyttet av et metalltau på de mest utsatte passasjene. Via ferrataen klatrer derimot langs en mer eller mindre vertikal steinvegg der turgåeren kan sikre seg og hjelpe seg til metalltauet.