Ingenting på utsiden av klosteret røpet hvilket flott skue vi skulle få innenfor. Via et beskjedent lite utsalg, betjent av en nonne, kom vi til kirken. Selve kirkerommet og utsmykningen var et flott skue. Det var få besøkende så tidlig på dagen som vi var der, så opplevelsen ble autentisk, fjernt fra turisme.

Den ganske skarpe, kanskje til og med uanstendige, forskjellen mellom det faktiske interiøret og dekoren til klosteret versus klosterets kirke var tydelig merkbar. Selv om jeg riktignok ikke påstår å forstå de fleste av årsakene, kan jeg sette pris på den underliggende logikken og det grunnleggende. Den skarpe enkelheten til de ydmyke klosteromgivelsene ble tydelig sammenstilt med den glorete, pretensiøse fremvisningen av rikdom i kirken. Når jeg ser på lignende attraksjoner over hele verden er jeg aldri helt sikker på at det å fremme slike forskjeller er å sende helt riktig budskap. Imidlertid var både klosterets beskjedne natur og det ene klosteret som var åpent for offentlig visning, samt det slående kirkeinteriøret imponerende på hver sin måte.