Vi gikk fra toppen og ned til Kitzbuhel. Selv om det er en lang tur, syntes jeg det var enkelt - det er ingen klippekanter og stiene er ikke superbratte eller smale. Det er for det meste grusstier, med noen partier på enger. Den lille avstikkeren til de 2 innsjøene er veldig mye verdt det. Ruten ned er veldig tydelig merket. Jeg misliker virkelig høyder og slet ikke i det hele tatt med denne turen. Jeg vil anbefale solid fottøy. Lunsj på Seidlam kafé var et perfekt hvilestopp (stopp for å se hester, geiter, kaniner og sauer).

Vi reiste med tog fra München til Hahnenkamm-Kitzbuhel jernbanestasjon 30. mai. Vi måtte skynde oss for å nå forbindelsestoget i Wogl, men ellers gikk turen jevn. Jernbanestasjonen i Hahnenkamm er mindre med bare to spor og ligger ved foten av Hahnenkamm-skiløypen. Det er en alpiniststatue ved siden av turistinformasjonsbygningen. Mange tar gondolen opp og går deretter nedover Hahnenkamm, men for litt trening planla vi å gå opp i minst et par timer og deretter snu. Gondolen var nede for vedlikehold denne dagen, så det hadde uansett ikke vært et alternativ. Den første delen gikk turen fra jernbanestasjonen gjennom et eksklusivt nabolag med store hytter. Ikke langt fra starten tok vi en feil sving, men gikk tilbake og fant turskiltene som førte oss til høyre og inn på de nedre slalåmbakkene som nå var veldig grønne etter nylig regn. Stien vår fulgte den stiplede grønne linjen som avbildet på vedlagte bilde av skiltet. Ruten vår var for det meste en grussti med noen deler av grus, så tursko er påkrevd. Turstaver vil også være nyttig. Streif-stien er variabel: Bratte partier, steinete partier, smale stier, sløyfer, villblomstfelt, tretrapper i noen brattere punkter, gjennom treporter for å hindre storfeet i å vandre, og gjennom en del av høye furutrær. Underveis sprang små øgler av stien og inn i ugresset. Alt dette samtidig som det tilbyr vakker utsikt over byen og fjellene. Vi passerte Seidlalm Cafe, som var stengt, med ingen der bortsett fra noen nærliggende kyr som beitet og lå i solen. Det var tre bikuber på stien ovenfor kafeen. Bier kom og gikk fra bikuber til mai ville blomster i nærheten. Vi tok noen bilder nær et ensomt tre ca 50 meter over Seidlalm Cafe. Nå var klokken 1:30. m. og vi hadde gått oppover i ca 2 timer. Det ville ha tatt ytterligere to timer til den øvre Mausefalle-bakken/nedoverbakken - huset så bestemte seg for å snu. På vår rolige fottur dekket vi totalt 4:16 miles (opp og ned), med en høydeøkning på 1 555 fot på litt over 3 timer. Det tok en time å gå ned igjen så vi var klare for en sen lunsj da. Totalt sett var det en hyggelig tur.