Vi møttes på kafeen ved katedralen i Trogir... Vi var usikre på om vi var kommet rett, men etter ti minutter kom Ivana heseblesende på sykkel. Hun hadde vært på fest kvelden før... Velkomstsamtalen ble kanskje ikke så konstruktiv som meningen var. Hun sjekket ikke ut hva vi kunne om Dalmatisk mat fra før. Det var dumt, for mitt reisefølge, sønn og svigerdatter, kan svært mye om mat fra området. Det viste seg etter hvert at våre spørsmål om mat og tilberedning ikke var velkomne, snarere brysomme. Kanskje kan hun ikke så mye utover det hun serverer? Når det er sagt, skal det også sies at turen til markedet ble en innholdsrik opplevelse - og vi lærte hvordan vi får den beste fisken. De bugnende grønnsaksbordene er en opplevelse i seg selv. Etter vandring gjennom byen, kom vi til Ivanas kjøkken. Et knøtt lite rom som nok også dekket behov for oppholdsplass til daglig. Rommet var sjarmerende fylt opp av alskens remedier av mer og mindre privat art. Kjøkkenbenken var knapp og overfylt; omgivelsene gav lite rom for å delta i matlagingen for vår del. Vi fikk skrelle gulerøtter - og vi renset fisk og fersken. Resten av matlagingen gjorde Ivana selv, med ryggen til. Spørsmål om ingredienser og tillagingsmåter ble avfeid... Kanskje hadde hun en dårlig dag...eller vi kunne mer enn hun forventet? Når dette er sagt, hører det med at maten var god og vinen virket. Vi fikk noen ideer til anvendelse av den lokal fisken - og hadde det finest når vi oppholdt oss i utekjøkkenet. Gode råd til Ivana: - Lytt til deltakerne. Hva kan de fra før? Hva er de interessert i? -Møt fram i tide. Startsamtalen bør kunne gi god informasjon. -Gi deltakerne rom for deltakelse og aktivitet.

Mannen min og jeg har i mange år feriert i Dalmatia, og har over tid tilegnet oss mye kunnskap om lokal kultur, historie og mattradisjoner. Vi ønsker hele tiden å lære nye ting, og var entusiastiske når vi fant dette kurset. Vi tok med oss svigermor slik at hun også kunne få nye opplevelser sammen med oss. Vi fant fram til avtalt plass, og satt oss for å vente. Ivana kom ti minutter for sent, i og for seg greit, men ikke når begrunnelsen er at hun har vært på fest kvelden før. Vi fortalte at vi allerede kunne mye slik at kurset kunne tilpasses oss. (Hun ga nemlig uttrykk for at det var viktig i starten av samtalen.) Det eneste nye vi lærte var hvordan vi kunne kjøpe den beste fisken på fiskemarkedet. Turen på markedet bar preg av stress og dårlig tid. Ideen med å ha kurset i et privat hjem tiltalte oss, og vi gledet oss til å få komme hjem til Ivana. Vel hjemme viste det seg at vi skulle lage mat i et knøttlite, rotete kjøkken. En koselig hage med et utekjøkken ble heldigvis brukt en del, også til spising, men altfor mye foregikk inne i et rom som var dårlig tilpasset formålet. Det var viktig for henne at vi vasket hendene (og det er man jo enig i), men bordet vi skulle lage mat på var ikke helt rent. Matlagingen besto i at Ivana laget mat, og vi så på. Vi fikk lov til å skrelle/kutte grønnsaker, rense fisk og dekke bord, men det kan vi fra før. Spørsmål vi stilte ble besvart med "ikke spør så mye, det bare er sånn", og enkelte ting visste vi mer om enn henne. Hun hadde tjent på å ta et kurs i grunnleggende pedagogikk. Ivana var hyggeligere å spise sammen med enn å lære av. Maten ble veldig god, men vi skulle ønske at vi kunne vært mer delaktige i matlagingen. Et kurs som utgir seg for å være et matlagingskurs bør ikke være lagt opp til at man skal se på matlaging. Da må man kalle det noe annet.