Den dzong var enormt og er større enn Punakha dzong men trenger noen reparasjoner og maling touchup. Det var interessant for oss var alle munker på gårdsplassen, noen målløst omkring, noen snakket i små grupper, bære litt store bokser drivstoff for smør lamper, og noen spilte musikk bak fasaden til den nært forestående bønn/seremoni.

Ta Dzong (se tårn) ligger like over Dzong brukes til å beskytte. Det er nå et museum (åpnet i 2008) og er full av artefakter som tilhører Wangchuk-dynastiet/kongefamilien. Interessante utstillinger omfatter mange vakre statuer og skulpturer av Buddah inkarnasjoner, en perfekt bevart kappe som er 500 år gammel, flere seremonielle kjoler, våpenlageret, bilder av den moderne kongefamilien og et lite tempel. Enda viktigere er det enkelt å lese forklaringer som sette alt i sammenheng. Det er en liten mediarom ved inngangen som viser en kortfilm som forklarer Bhutan i et nøtteskall--kongefamilien, kulturen og Buddhisme. Min favoritt stykke i museet var en spesiell hat gitt til far til den første kongen av sin spirituelle Advisor. Den heter Ravn Crown men det er mer som en hat enn en krone og er tungt broderte med raven på toppen. Den opprinnelige hat gjort på 1800-tallet er i museet men en mer oppdatert versjon av det brukes nå i royal coronations. Hver Gallery er på et annet nivå, slik at du bare klatre til toppen av tårnet, hver etasje avsløre litt mer om Bhutan, Buddhisme og kongefamilien. På toppen er det en sirkulær terrasse med en 360 graders utsikt over byen, fjell og trær. Vi så noen langur med fiolett ansikt aper. Jeg skulle ønske jeg kunne ha besøkt dette museet når jeg først ankom siden det er en flott introduksjon til landet. Dette er et skikkelig må-se hvis du er i området.