Lettest å komme fra Jaklefoss. Følg veien til en liten bru, og ta stien til høyre før brua. Stor trafikk av besøkende på skjærtorsdag.

Krokskogen er jo opphavet for en del av våre folkeeventyr, gjenfortalt av Asbjørnsen og Moe, som jo ofte ferdes i de trakter. Om dette unike stedet er omtalt, eller har gitt inspirasjon til noen av deres eventyr, er uvisst, men du verden så eventyrlig trolsk det var å besøke Djevelens Punsjebolle. Selve stedet er egentlig lite kjent, og det kan være litt vrient å finne dette magiske fossefallet og kulpen høyt oppe i lia over Åsa på Ringerike der Valbekken slynger seg nedover mot Steinsfjorden. Det sies at det Kjerratmuseet ved Åsakrysset er et bra utgangspunkt, men da blir det veldig mye stigning opp. Selv fant jeg en beskrevet rute med utgangspunkt ved demningen på Damtjern på toppen i enden av veien opp fra Åsakrysset. Om man vil gå en "runde" på 6-7 kilometer, parkerer man ved demningen og starter turen med å gå veien ned i juvet ved foten av demningen. På andre siden av demningen tar man skogsveien opp til høyre og følger denne til den går over i en "trillesti" for sykkel, godt merket. Denne følger man et par kilometer til man igjen går over i en "kjørbar" skogsveien(ser ut som en rundkjøring midt i skauen). I stedet for å gjøre den "tabben" vi gjorde ved å fortsette til asfaltveien fra Jaklefoss, går man bare 150-200 meter til brua over bekkeutløpet fra Langtjern. Dette utløpet er faktisk starten på Valbekken. Her går det en hyttevei og sti ut til venstre. Følg denne stien først litt nordover til man passerer en hytte for så å vri "vestover" ca 1 kilometer, til man støter på en ny skogsbilvei. Følg denne skogsbilveien til venstre 5-600 meter til man kommer til en slags parkeringsplass rett før veien krysser Valbekken over en bro. I enden av denne parkeringsplassen går det in 2 stier. Den ene følger elva/bekken nedover mens den andre gjør en liten sving til høyre. Vi tok den sistnevnte som er godt opptråkket. Etter ca 5-600 meter "nedstigning" står du plutselig der og ser ned i juvet, Djevelens Punsjebolle 15-20 meter rett under deg, mens fossen buldrer ned i juvet. Flott sted for fotografering, samt å spise nista si. Hvor mye vann det er i fossen avhenger jo så klart av årstiden, men vårløsninga må jo være enorm akkurat der. Vi var der midt i oktober, noe som var opplevelsen bra nok. Forvent ikke at det er skiltet mot Djevelens Punsjebolle den veien du kommer fra, for det er det ikke. Når du derimot er ferdig med fotoseansen og matpakka og skal ta fatt på ferden mot sivilisasjonen igjen, fortsetter du nedover langs elva, ca 100 meter hvor du kan se en bru/klopp over elva. Der nede er det faktisk merket "Djevelens Punsjebolle" med pil pekende oppover(se bildet). Men dette er sannsynligvis for de som kommer nedenfra Åsakrysset som jeg nevnte innledningsvis. Gå over kloppen og fortsett 60-70 meter rett fram til du kommer til et stikryss hvor du skal ta til venstre og starte klyvingen oppover åsen. Det er dårlig eller ingen merking av stiene oppi åsen der, men det er greit å huske på at du skal oppover og holde mot høyre. Etter et par hundre meder oppover, svinger stien brått til høyre. Følg den videre langs åskammen. Skiforeningens kart på internett som er fint å hente fram viser et lite mylder av stier i det aktuelle området, men følger du stien langs åskammen vil du til syvende og sist komme til kjørevei som ender i eiendommen "Eventyret" som ligger riktig idyllisk på kanten med utsyn mot Steinsfjorden. Avhengig av hvilken sti du velger kan du, som oss, være heldig å støte på Åsa-hytta(se bildet) som var/er Hønefoss-speidernes hytte fra etter krigens dager. Og følger du veien fra Eventyret drøye halvannen kilometer er du tilbake på "kjente trakter" ved demningen, vel fornøyd etter en herlig småstrabasiøs tur etter å ha drukket punsj med djevelen langt inne i Asbjørnsen og Moes eventyrlige skoger.