Bøkkerfjellet ligger midt i hjertet av Larvik by. Fra "Den gamle brannvakt" voktet tårnvekterne over byen i gamle dager. Bøkkerfjellet er et flott utsiktspunkt og ligger lett tilgjengelig. En bøkker var i eldre tid det samme som en tønnemaker.

Ulabrand, døpt Anders Jacob Johansen (1815-1881), var en navngjeten los bosatt i Ula mellom Larvik og Sandefjord. Et flott monument over Ulabrand er reist på det stedet Ulalosene hadde sin utkikkspost. Ulabrand tjenestegjorde som los i Ula fra ca. 1850 til han omkom under en høststorm i 1881. På slutten av 1800-tallet måtte losene selv praie skuter som skulle ha los. Lospenger ble utbetalt til den som kom først fram, og som førte skuta trygt i havn. Losene hadde derfor utkikkssteder med vidt utsyn for tidlig å kunne oppdage båter på vei inn Oslofjorden. Konkurransen losene imellom for å nå fram til båtene var ofte med livet som innsats, og Ulabrand selv var kanskje den tøffeste av alle. Losene berget mang en skute trygt i havn under stormer i Skagerrak. Ulabrand ble et symbol på godt sjømannskap, og den viktige tjenesten losene gjorde for sikkerheten på havet.

Istrehågan er en gravplass fra første del av folkevandringtiden og er automatisk fredet etter Kulturminneloven. Bortsett fra rester etter mennesker er det funnet rester av bjørneklør, keramikk, en nål og andre gravgaver på kulturminnet ved Jåberg i Tjølling. Kulturminnet Istrehågan består av fem steinsettinger og to skipssettinger,  der den største er 25 meter lang og består av 18 reiste steiner.  Gravplassen ble rekonstruert på 1960-tallet, og går for å være ett av Norges flotteste kulturminner av sitt slag. Steinsettingene stammer fra tiden mellom 400 og 600 etter Kristus, men funn i nærområdet tyder på bosetting både i steinalderen og i bronsealderen. 

Den Høygrevelige Residentz ble oppført i 1677 for den mektige Ulrik Fredrik Gyldenløve, statholder i Norge og greve av Laurvig. Herregården står som et eksempel på kontinental 1600-talls barokkarkitektur i Norge, samtidig som bygningen er preget av norske byggetradisjoner. Interiørene viser i tillegg til de enestående utsmykningene i regencestil, også senere stiluttrykk fra 1700- og 1800-tallet. Ute er det en liten barokkhage og hyggelige grøntanlegg. Åpningstider: 05.06 - 11.09: Søndagsåpent. 21.06 - 13.08: Åpent alle dager (ikke mandag). Åpningstiden er alltid kl. 12.00 - 16.00

Colin Archer (1832-1921) var båtkonstruktør og båtbygger. Han vokste opp i Kirkestredet 9  i Larvik, i et hus som i dag er nydelig restaurert med blant annet barokkdekor fra 1700-tallet. Colin Archer ble født i Larvik av skotske foreldre og vokste opp i ett av Larviks eldste hus. Hans nå restaurerte barndomshjem i Kirkestredet på Tollerodden er opprinnelig fra 1668, og med det ett av Larviks eldste hus. Huset har en unik beliggenhet ved Larviksfjorden, og noen av Vestfolds mest verdifulle antikvariske bygninger med blant annet 300 år gammel barokkdekor ligger på eiendommen. Om sommeren er det mulig å kose seg på kafeen utenfor, og ofte spilles det også intimkonserter som gir litt musikalsk sommerkrydder.  Huset ble tildelt Larvik kommunes bevaringspris i 2007. På midten av 1850-tallet fikk Colin Archer og hans kone bygget Lilleodden på den flotte naboeiendommen i Kirkestredet 11. Her hadde Archer verksted og arbeidsværelse, og her konstruerte han svært mange av sine fartøyer. Colin Archer er særlig kjent for konstruksjonen og byggingen av polarskipet Fram på oppdrag fra Fritjof Nansen, og for sitt arbeid med redningsskøytene. Colin Archer bygget 14 redningsskøyter, og alt i alt mer enn 200 båter.

Fredriksvern kirke fra 1756 er den første garnisonskirken i Norge, og er med sine gule og røde vegger i rokokkostil en verdig representant for landets kirkebygg fra denne perioden. Fredriksvern Verft ble anlagt i 1750, og kirken ble så oppført som garnisonskirke og innviet seks år senere.  Kirken er bygget i rokokkostil av hollandsk tegl, og har utvendig mørkeblå, glasert taksten. På grunn av at salt fra teglen forårsaket skader på veggene, ble veggene kalket hvite ute og inne. Dagens utseende er en rehabilitering av kirken fra 1880-tallet, da man gjennomførte de originale fargene på ny. Gulvet er formet som et kors, og Fredriksvern kirke har den to-etasjer store altertavlen som den fikk til innvielsen i 1756. Det er valmtak i kirken. Over inngangsdøra er Fredrik V. sitt speilmonogram i typisk rokokkostil, og utvendig er fortsatt det mekaniske urverket fra 1756 som trekkes opp to ganger i uken.

Larvik kirke er prostiets hovedkirke, og er en langkirke i pusset teglsten. Opprinnelig hadde kirken rundt 450 sitteplasser. Det var grev Ulrik Fredrik Gyldenløve som lot bygge Larvik kirke. Arbeidet tok til 1674 og vigslingen fant sted 6.januar 1677. Teglsten til kirken ble tilvirket fra et eget brenneri i nærheten. I sin første form var kirken bygd som et langhus med kor og gravkjeller under. Nesten 100 år senere, i 1762, fikk kirken sitt tårn, og sakristidelen for enden av koret. I 1860-årene omformet Arkitekt Grosch kirkens interiør til det det er i dag. Det nye interiøret ble holdt i en nygotisk stil.