Idd kirke ligger på gården Torps grunn, like ved det gamle helligstedet Hov og bygdas opprinnelige hovedgård Bø. Med andre ord i Idds økonomiske og kulturiske sentrum. Det er en gammel steinkirke fra middelalderen, oppført antagelig en gang på 1100-tallet. Etter et gammelt sagn skal to søstre, Ida og Ara, ha bygd hver sin kirke, den ene i Idd og den andre i Aremark. Etter disse søstrene skal bygdene ifølge tradisjonen ha fått sine navn. Kirken har rektangulært skip og uforholdsmessig langt kor, som bare er litt lavere og smalere enn skipet. Koret har antagelig fått sin nåværnede form ved en ombygging i seinmiddelalderen. Idd kirke har en vakker romansk døpefont i kleberstein, antakelig fra den tiden gudshuset ble bygd. Altertavlen er fra 1665, og den og prekestolen er forsynt med stemningsfulle bibelske motiver. Av inventaret kan også fremheves to krusifikser og en St. Mikael-figur som alle skriver seg fra middelalderen. Kirken er åpen for publikum i sommersesongen - onsdager kl. 18.00 - 20.00

Immanuels kirke har en like dramatisk fortid som byen selv. Den vakre empirebygningen vi ser i dag er den fjerde i rekken av kirker på dette stedet. Den første ble innviet i 1629 og sto i 31 år, en liten og uanselig tømmerkirke. Det ligger da også i navnet den fikk: Christi Krybbe. Den andre ble bygget kort tid etter fredsslutningen etter angrepet på byen i 1660. Plassert på samme sted med navnet Christi Herberge. Også dette var en tømmerkirke, men den var større og hadde i motsetning til den forrige et vakkert spir og en meget pen altertavle. Da brødrene Colbjørnsen i 1716 satte fyr på byen for å drive ut svenskene forsvant også kirken. Nå var Fredrikshalds sydside uten kirke i 13 år, før den tredje kirken ble bygget. Den nye kirken sto ferdig i 1729 og ble kalt Immanuels kirke. Den var en rommelig korskirke i klassisk barokkstil. Den gikk for å være den mest helstsøpte og monumentale barokk-kirke vi har hatt i Norge. Kirken sto til 1826, da raste det en voldsom brann i Fredrikshald og kun murveggene sto igjen. Det ble besluttet at man skulle benytte de gamle murene fra den brente kirken i byggingen av den nye Immanues kirke. Tidenes fremste arkitekt Chr. H. Grosch fikk jobben. Immanuels kirke slik vi kjenner den i dag ble innviet i 1833, og den er nummer fire i rekken av kirker på denne plassen.