Prisklasse: kr 125 - kr 215
Kjøkken: Norsk
Beskrivelse: Tradisjonen vil vite at Knettsetra ble bygd av Per Tollefsen (1754–1822) ca 1790, som var eier av Sørby Oppigarn´ på den tiden.
Sørby Oppigarn var en av de 13 eldste og største garder i Trysil med flere setrer, bl.a. ´Pigardssetra ved Mo. (Like ved planteskolen).
Men det finnes dokumenter på at det var seterdrift på Knetta før den tid. (Gammelstua – «Vaffelstua» er bygd 1760.)
Eieren av Knettsetra har alltid vært eierne av Sørby Oppigarn´.
Buføringa gikk først til Pigardssetra (tidlig beite). Senere på sommeren (rundt St. Hans) gikk buføringa opp lia langs Knettbekken, mellom Litlknetten og Storknetten, over Hembrenna (stedet der en ser «hemmat» til Sørbygarden på andre siden av elva) og til Knettsetra.
Tall ifra 1808 viser at garden hadde da 3 hester, 24 storfe og 30 sauer/geiter.
I 1954 ble det bygd skogs og seterveg opp fra Skyltbæk, og i 1980 ble ny veg bygd fra Vestbyvegen og nordover lia (den vi i dag kaller Knettvegen).
Jon T. Sørby (1895–1972) var den siste bruker som setret på Knettsetra, og seterdrifta tok slutt i 1971.
Etter avtale med Jon Sørby, har Trysilfjell Utmarkslag utført omfattende restaureringsarbeider på setra i årene 1989–1990.
Det er også flyttet gamle tømmerhus fra Pigards og Sørbyenget til Knettsetra.
I dag er det følgende hus på setra:
Seterstua (bygd ca. 1920) ble dobbelt så stor etter at seterstua fra Pigards (Mo) ble flyttet og tilbygd.
En kan anta at disse setrene kan være bygd i samme tidsrom, da seterstuene har samme breddemål.
Gammelstua, størrøset, (bygd 1760) kalles i dag «Vaffelstua». (Størrøs = hus/rom for ysting/koking).
Sanitærbygget er oppført av tømmer fra låven på Sørbyenget og Pigards.
Fjøset og sauefjøset (bygd 1900) er snudd 90 grader og kalles i dag «Stallen».
Det som i dag er pumpehus/vedskåle har før vært vedskåle og stod midt på tunet, mellom seterstua og fjøset (dette kan være ett av de eldste husene på setra).
Kjølebua har snart forfalt, men står like sør for setertunet.
I tillegg stod det en låve/løe nord for dagens sanitærbygg.
Denne forfalt mot slutten av 1970-tallet.
Restaurantdetaljer
Beskrivelse: Tradisjonen vil vite at Knettsetra ble bygd av Per Tollefsen (1754–1822) ca 1790, som var eier av Sørby Oppigarn´ på den tiden.
Sørby Oppigarn var en av de 13 eldste og største garder i Trysil med flere setrer, bl.a. ´Pigardssetra ved Mo. (Like ved planteskolen).
Men det finnes dokumenter på at det var seterdrift på Knetta før den tid. (Gammelstua – «Vaffelstua» er bygd 1760.)
Eieren av Knettsetra har alltid vært eierne av Sørby Oppigarn´.
Buføringa gikk først til Pigardssetra (tidlig beite). Senere på sommeren (rundt St. Hans) gikk buføringa opp lia langs Knettbekken, mellom Litlknetten og Storknetten, over Hembrenna (stedet der en ser «hemmat» til Sørbygarden på andre siden av elva) og til Knettsetra.
Tall ifra 1808 viser at garden hadde da 3 hester, 24 storfe og 30 sauer/geiter.
I 1954 ble det bygd skogs og seterveg opp fra Skyltbæk, og i 1980 ble ny veg bygd fra Vestbyvegen og nordover lia (den vi i dag kaller Knettvegen).
Jon T. Sørby (1895–1972) var den siste bruker som setret på Knettsetra, og seterdrifta tok slutt i 1971.
Etter avtale med Jon Sørby, har Trysilfjell Utmarkslag utført omfattende restaureringsarbeider på setra i årene 1989–1990.
Det er også flyttet gamle tømmerhus fra Pigards og Sørbyenget til Knettsetra.
I dag er det følgende hus på setra:
Seterstua (bygd ca. 1920) ble dobbelt så stor etter at seterstua fra Pigards (Mo) ble flyttet og tilbygd.
En kan anta at disse setrene kan være bygd i samme tidsrom, da seterstuene har samme breddemål.
Gammelstua, størrøset, (bygd 1760) kalles i dag «Vaffelstua». (Størrøs = hus/rom for ysting/koking).
Sanitærbygget er oppført av tømmer fra låven på Sørbyenget og Pigards.
Fjøset og sauefjøset (bygd 1900) er snudd 90 grader og kalles i dag «Stallen».
Det som i dag er pumpehus/vedskåle har før vært vedskåle og stod midt på tunet, mellom seterstua og fjøset (dette kan være ett av de eldste husene på setra).
Kjølebua har snart forfalt, men står like sør for setertunet.
I tillegg stod det en låve/løe nord for dagens sanitærbygg.
Denne forfalt mot slutten av 1970-tallet.
