Artig besøk på Ivar Aasen - tunet. Startet med å se filmen som ga en god bakgrunn for å studere resten av utstillingen. Hyggelig betjening og et fint sted.

Ankom et ellers folketomt Ivar Aasen-tun midt i høgsesongen i juli. Dermed fikk jeg egen guide, som var god til å fortelle. At guiden var dyktig, kunne imidlertid ikke kompensere for den upersonlige betongbygningen som fullstendig ødelegger inntrykket av tun. Sammenlikna med Astruptunet i Jølster, er dette bare trist. Vi får ingen inntrykk av omgivelsene og miljøet Ivar Aasen vokste opp i, og museet kunne like gjerne ligget i Oslo eller Tromsø. Utstillingene er for så vidt interessante nok, men med alt for mye luft og rom til å gjøre det intimt og hyggelig. Igjen vil jeg sammenlikne med Astruptunet, som gir et mye mer fortetta og levende bilde av miljøet kunstneren levde i.

Alle nordmenn har et forhold til nynorsk, og da er det interessant å få lære om personen Ivar Aasen. Selve museumsbygningen er jo også flott, - fint bygget i betong og tilpasset naturen oppe i lia, og tegnet av en Norges mest kjente arkitekter Sverre Fehn. Interessant film.