Du går langs en gammelmodig og alt for lav fasade, inn en slitt dør og opp en liten trapp til en lite ambisiøs resepsjon. Så får du nøkkelen og må gå inne i den lave triste bygningen, ned en loslitt trapp og så i en trang korridor med utslitt gulvbelegg anno 1970 uten noen dekorasjon ned til ditt rom. Alt er bygget i 1970-årene, og aldri har noen gjort et forsøk på å forbedre dette ganske håpløse eksempelet på 1970-arkitektur.
Så er rommet ganske stort, og med vinduer i hele veggen mot utsikten, og du tenker at her er mye galt, men her kan vi bo. Leirskole uten noen som helst følelse av hvor vi er, men god dobbelseng. Teppefliser på gulvet i lyseblå bouclé er OK, men mørkegrå gardiner og ditto puter i de to billige stolene var et nyere og ikke helt heldig innslag.
Spisesalen er hyggelig, og maten er strålende, både middag og frokost.
Og så var det mange fine gamle bøker i et ganske rikholdig bibliotek, det hadde vi glede av.