Urnes stavkirke er landets eldste stavkirke, og trolig blant de eldste og færreste vikingminnene fortsatt i bruk og drift. Kjøreturen langs fylkesveg 331 til Ornes, om du ikke velger ferja, er minst like spektakulær. Smal og svingete, og det anbefales å ta det med ro - ikke bare for sikkerheten, men også for å nyte synet av de avsidesliggende gårdene langs vegen.
For de som tåler en liten spasertur i frisk norsk luft, langs epletrær og bringebærbusker - med slående utsikt - så er det levelig å parkere ved foten av bakken opp til kirka. Men det er mulig å kjøre helt fram for bevegelseshemmede.
Gården som huser kirken, harogså en museumsbutikk som både selger suvenirer og guiding i kirka. Det er også en familiedrevet gårdskafe på stedet, med lokalt syltetøy og andre matvarer.
Kirkens historie er imponerende, og beliggenheten og dekoren slående. Guidene kunne gjerne ha vært bedre trent og forberedt på spørsmål, men det er både gode brosjyrer på stedet - og Google ...

Urnes stavkirke er vel verdt et besøk. Vi klørte den smale veien på østsida av Lustrafjorden, og etterpå tok vi ferje over til Solvorn, i seg selv er dette en flott tur. Denne kirka står på Unescos verdensarvliste, og spesielt flott er Urnesportalen som nå står på nordveggen og stammer fra en eldre kirke på samme sted. Det er også kafe der og en liten museumsbutikk.