En relativt liten, men samtidig utsøkt frokost. Et hjemmelaget brød som smaktre fortryllende og saftig. Et godt utvalg av pålegg, der den hjemmelagde eggsalaten var høydepunktet. Et vaffeljern er i minste laget, særlig med tanke på at det var en god del gjester til frokost. Det ble ikke fylt på med vaffelrøre :-(.
Spisesalen fremstår som "retrokul" og upersonlig. Tøft med de gamle designersalongene. Jeg liker at hotellet har holdt på arkitekturen og det særpregede interiøret i de begrensede fellesarealene.
Utsikten fra spisesalen er unik med god oversikt over den indre delen av Suldalsvatnet og hele Nesflaten.
Jeg anbefaler forresten å ta beina fatt og gå en runde på Nesflata. Der kan dere se både den opprinnelige bebyggelsen og ikke minst Kilen med personalboliger fra kraftverkets storhetstid. Også disse tegnet av samme arkitekt som resten av kraftanlegget. Det er også en rekke interessante informasjonsplakater rundt om i sentrum.
Servicen på hotellet er helt OK, men jeg syns det er litt leit at det ikke er mulig å få tak i skandinavisktalende personell lenger.
Det som virkelig er skuffende, er forholdet mellom pris og kvaliteten på rommet. Jeg fikk rom i den nye delen av hotellet, som er bygd etter tegninger arkitekten Geir Grung lagde på sekstitallet. Tydeligvis en kul arkitekt fra funkisperioden.
Det er tøft at bygget er satt opp ut fra de opprinnelige tegningene, men det kunne nok vært en fordel å oppgradert det i forhold til dagens standard når det gjelder ventilasjon osv. Rommet var ekstremt varmt og det var ingen kjølemuligheter utover en skranglete gulvvifte.
Ut fra nettsidene fremstår det at hotellet satser på minimalisme, men i mitt hodet er minimalisme noe annet enn "simplisme". Innredningen bærer ikke preg av minimalisme, men av å være simpel. To løene stålamper ved siden av senga var av så lav kvalitet at de knapt stod oppreist. En bitteliten, i dagens målestokk, TV virker noe malplassert på en ellers tom vegg. Vifta er nevnt alt ... Store vinduer med storslagen utsikt, dersom du rekker over den merkelige innretningen (som skal fremstå som benk og bord) foran vinduet og får trukket fra gardinene. En barkrakk er eneste sittemuligheten på et dobbeltrom.
Badet var bra :-).
Døra til rommet lot seg knapt åpne og lukke (rom 29), her må det en snekker inn for å justere døra eller karmene litt.
I gangen hang det en WIFI-ruter slengende midt på veggen. Strengt tatt minnet det mer om et halvmoderne internat enn et hotell til nesten 1200 kr døgnet inkludert frokost.
Det fremstår for meg som noe rart at et hotell uten velfungerende fellesareal har så dårlige oppholdsmuligheter på rommet.
Vel - nok klaging, nå går turen videre til Vemork :-).