Restauranten finner man i en trang sidegate rett nord for det populære blomstermarkedet. Det er et par bor ute, samt noen bord i første etasje. Opp i andre etasje er det derimot bedre plass, men hele restauranten har en fantastisk god atmosfære.
Vi spiste lunsj her en tirsdag ettermiddag med omtrent fullt hus. For å være sikret bord burde man altså reservere bord i forveien.
Servitørene tok oss godt imot og tok seg god tid til å forklare menyen. De hadde god forståelse for det engelske språket, slik at man alltid fikk svar på det man skulle lure på. Servitørene var svært effektive, men var samtidig rolige og tålmodige.
Eieren er en eldre dame som tok seg av kaffen og reservasjoner, som kom hele tiden. I løpet av de timene vi satt og spiste, hadde alle bordene på fredagskvelden blitt reservert.
Maten var det heller ikke noe å utsette på. Jeg spiste risotto med ruccula og spekeskinke til lunsj. Risottoen hadde god smak og en fin konsistens.
Mine foreldre spiste andebryst som var stekt til perfeksjonisme. Selv om dette var lunsjmenyen forestilte man seg ikke så mye mat.
Vinlisten, med både kjente og lokale viner, var fint komponert med den tilhørende menyen.
Alt i alt er det ikke mye å utsette på Le Bistrot d'Antoine. Det er en typisk bortgjemt juvel der lokalbefolkningen sitter og nyter sin mat. Man blir tatt imot med åpne armer og blir servert enkle retter, som holder høy klasse.