Etter å ha spist på restauranter i alle verdenshjørner de siste 45 årene måtte jeg altså til hovedstaden i eget land for å få den verste matopplevelsen så langt i livet.
Det skal sies at jeg har blitt syk av gatemat i både Vietnam og India, men da smakte maten i alle fall forholdsvis godt før man ble dårlig…
Noen ganger får man «craving» på sushi, og etter å ikke ha kunnet inntatt fast føde på to dager pga faste ifm en medisinsk undersøkelse meldte nevnte «craving» seg med full styrke.
Snublet innom Sumo på Solli Plass ved en tilfeldighet, big mistake!
Gikk for en Kirin og sushi de luxe for en person, når maten (omsider) kom på bordet var tallerkenen overstrødd med hakkede peanøtter (!)
Som allergiker er det en type mat, inntil i dag, som har vært peanøttfri - you guessed it, sushi.
Det står riktignok pn med små bokstaver under allergener, men å sjekke sushi for peanøtter blir for meg det samme som å sjekke om fårikål inneholder lakrisbåter…
Det skal sies at servitøren tok dette i retur, og i stedet fikk jeg (etter eget valg) 4 x nigiri (2 laks / 2 tunfisk) og 6 maki med laks.
Laksen hadde en merkelig kombo-smak av innestengt kjøleskap og et diffust hint av noe tran-aktig, både i nigiri og maki-utgaven. Tunfisken får et pluss, rett og slett fordi den var spiselig.
Men det verste var tangen i makibitene, den var seigere enn innspurten på ei 5-mil, helt uspiselig og havnet i en haug på tallerkenen mens jeg desperat pirket ut laksebiter på størrelse med en litt forvokst ert fra midten av makiene.
Transmak eller ikke, jeg hadde ikke spist på 48 timer…! (Og med soya, wasabi-imitasjon og syltet ingefær kan selv en smak av innestengt kjøleskap døyves noe).
Når servitøren spurte om det smakte mens øynene hans hvilte på haugen av «seaweed» med konsistens som gamle trillebårdekk måtte jeg si som sant var at dette var under enhver kritikk.
Ventet en stund på regningen, og det virket som vår mann med serveringsansvar hadde tatt en prat med noen høyere oppe i næringskjeden. For når han kom til bordet kunne han fortelle at de hadde slått av hele 15 % på regningen.
Med dette generøse avslaget kunne jeg faktisk unne meg hele 8 kyllingvinger på Meny på vei hjem, noe som smakte som det var laget på
Maaemo eller Noma i sammenligning med hva jeg fikk servert på Sumo.
Det hører også med til historien at jeg fikk full innføring i hvordan jeg skulle tipse når jeg fikk plassert kortterminalen foran meg, rett etter å ha meddelt vedkommende hvor dårlig min opplevelse av besøket var! Oppsummert har vel begrepet «styr unna» vært mer passende for et etablissement som forsøksvis lager noe mennesker skal spise.
Gjør deg / dere selv en tjeneste, står det Sumo på døra dere er i ferd med å gå inn gjennom, snu 180 grader og løp for livet!