Jeg kommer gående inn på Nedre Løkka Cocktail baren helt vanlig onsdag i august. Allerede her har det gått galt. Nedre Løkka har nemlig skiltet med 23-årsgrense på denne baren. Lite vet de, at 21 år gamle Henning Bang forsøker å snike seg inn. Det skal sies at jeg allerede er klar til å argumentere med en dørvakt om lovligheten rundt en slik aldersgrense. Jeg har kanskje ikke penger, men gud bedre jeg skulle brukt det lille jeg har til en advokat som kunne ristet baren i fillebiter om de ikke slapp meg inn.

I det jeg kommer inn døren blir jeg møtt av et skilt hvor det står "Wait to be seated". Jeg har hatt engelsk på grunnskolen så jeg følger beskjeden, og venter tålmodig. Etter en liten stund kommer det en mann og spør "what can I do for you"? Jeg vet at jeg allerede har noen venner som venter på meg, så jeg spør om å få sitte med dem og det ordner seg.

Rundt bordet bestemmer vi oss for å bestille noe, men vi opplever det som litt uklart om bestillingen skal gjøres i baren eller om noen kommer bort til oss og tar bestillingen. I tillegg er det klistret QR-koder på bordene. Er dette noe som henger igjen etter pandemien eller er de fortsatt operative? Vi vet ikke men bestemmer oss for å prøve å scanne dem. Og jaggu sa jeg smør, vi får presentert en flott meny.

Jeg sjekker om det er noen alkoholfrie alternativ på menyen og dessverre ser det litt stusselig ut. Ja det er et par spennende ølvalg der. Ja det er presentert to mocktails der, men med ingen innholdsfortegnelse eller beskrivelse av drinken. Da oppleves det som skummelt å velge noe, uten å ha en formening om hva man faktisk får. Her vil kanskje noen påstå at man kunne ha spurt i baren. Hvis man må ta turen i baren for å få vite hele menyen, mener jeg at QR-kodene ikke bør være tilgjengelig i utgangspunktet. Det hele oppleves trist og jeg ender opp med å bestille et glass med prosecco i stedet, noe som er synd siden jeg prøver å avstå fra alkohol.

I det jeg skal betale forslår nettsiden at jeg kan betale med vipps og det er jeg ikke fremmed for. En enkel og god løsning. Bare en hake: Glasset koster 112 kroner. Nå har jeg ikke drukket så fryktelig mye prosecco ute på byen så dette blir bare spekulasjoner fra min side, men er ikke det litt dyrt for et glass prosecco? Det får så være tenker jeg, vi har jo lyst på prosecco! Den blir levert ganske raskt, men er som sagt litt dyrt så det trekker jo litt ned.

Mens vi sipper på hvert vårt glass blir vi oppmerksom på musikken som spilles i baren. Den oppleves som intens og uforutsigbar. En i følget lurer på hvem som er DJ på huset i kveld, og jeg svarer at det er nok en spotify-liste. Og det kan godt hende det er tilfellet. Det håper jeg, for hvis ikke er det en viss sjanse for at DJ-en har fått slag. Atmosfæren oppleves som god, men musikken er akkurat litt for høy til at det er behagelig å snakke sammen.

Vi går ut fra baren og er enig om at det var hyggelig, men ikke optimalt. Det kan man ikke si. Her er det mye som kunne vært gjort annerledes og servicen oppleves ikke som optimal. Litt dyrt, men med et spennende vin og cocktail -kart. Kanskje ikke stedet for meg som ikke nøt alkohol, men kan godt hende det passer bedre for deg som gjør det!