Vi ble glemt av og fikk hverken Mathias eller drikke. Vi så andre fikk som etter oss og vi fikk også spørsmål fra servitører om vi hadde bestilt, noe vi sa ja til.
Når vi fikk maten fikk mannen en liten burger med masse potet og brød🤣 og jeg fikk blåskjell som ikke var spisende 😣vi fikk rabatt på vår handel, det var det eneste positive 😏

Vi stoppet her for noe godt å drikke på uteserveringen en sommerdag nå nylig. Kjempegod service med påpasselige kelnere som hele tiden sørget for å følge opp bordene. Flott beliggenhet med lite trafikkstøy.

Hvor går man etter jobb i Oslo sentrum om man vil nyte sol og varme ? , jo dette stedet er et godt alternativ. Lunt sted å sitte ute, og sol ganske lenge på ettermiddagen. Men ikke forvent allverdens av mat opplevelse om du også er sulten. Sol og drikke er her prioritet 1. Vi spiste blåskjell, og som hovedrett var det en litt liten porsjon, men god, andre steder ville den ha vært en forrett. Ok priser, men ikke direkte billig. Vi går hit ofte på grunn av beliggenhet.

På Christiania Torv (ved Christian IVs hanske fontene !) finner du Kafe Celsius.Veldig koselig på uteserveringen her. Saueskinn å sitte på ! Prosecco kr 98 pr glass, men fikk ganske lite av den i et høyt glass. Hvitvinsglasset derimot (husets til kr 98) var raust fyllt med innhold. Hyggelige servitører. Det kom mange gjester mens vi var der på en torsdag kveld for å spise middag, så her er det nok populært i helgene.

På en solskinnsdag i Kvadraturen vil mange lunsje ute, og det er travelt på Celsius. De ser ut til å ha for få servitører, som piler fram og tilbake opptatt av ikke å møte blikket ditt. Vannet på bordene er noen timer gammelt og lunka. Olden boble er kaldt, men det tar lang tid før matbestillingen blir tatt imot. Vi er en gruppe på 6, og det er mange slike akkurat nå. Jeg bestiller hvitvinsdampede blåskjell, noe jeg husker fra 10-15 tilbake var skikkelig delikatesse her.

Porsjonen er enorm. Blåskjellene er friske, ganske små, men ikke overkokt. Sausen smaker bare saltvann med litt sitron i. Vanskelig å spore hvitvinen eller fløten. Det står "urter" i menyen, men den eneste antydningen til urter er en stilk deprimert persille. For noen år tilbake kunne man lukte hvitvinen i reduksjonen, smake en anelse chili og hvitløk, og blåskjellene var raust dekket med friske urter.

Bordfølget spiser skagenrøre og chevre salat. Store tallerkener med noen gedigne skiver med pålegg lesset på og pyntet med noen salatblader lander på bordet. Chevren er en real kladeis - er det meningen man skal trøkke i seg hele ostehjulet?

Det eneste som rettferdiggjør de stive prisene er beliggenhet og størrelsen på porsjonene. Nei, det var triste greier.