Skal fremstå som Fransk Brasserie, men fikk aldri den frankofile feelingen - og synes den etterhvert heller fremstår som en restaurant som ønsker å fremstå som en eksklusiv, litt gourmetaktig restaurant. I min erfaringsbok er et Brasserie IKKE en restaurant der men "MÅ" bruke mye penger på eksklusiv mat. Savnet litt enkle retter og mundre kostbare viner, f eks en Husets vin.
Litt liten meny i oppstart etter Korona - forståelig nok, men menyen var ikke akkurat "fransk". Rimelig bra variert, og det var det vi (6 pers) spiste også (3 retter hver). Varierte oppfatninger fra bra til meget bra. Indrefileten var veldig bra. Den litt rare jordbærdesserten med basilikumsorbet og diverse - spennende og GOD! Noe utenom det vanlige!
Skuffende start dog: De hadde én liten flaske 1664 igjen, ellers kun engelsk IPA, meksikansk maisøl og slikt. Jeg savnet virkelig et kvalitetsøl, fra Frankrike eller Belgia. Det bør en slik restaurant absolutt ha! Leffe Blonde + Leffe Bruin og gjerne Grimbergen - da er jobben gjort! Og jada, legg gjerne til en IPA, det er for tiden svært populært.
Og jeg undres: Man har en restaurant som prøver å virke fransk, i Norge - og med meny kun på engelsk. Helbom!
Priser: Joda, ikke for gale priser på de fleste rettene, men et vinkart som tar bort noe av restaurantgleden så snart man åpner det. Håpløst vrient å navigere i så mange sider, uten sidenummerering (da hjelper ikke registeret foran). Overveldende mange viner, de fleste svært dyre. Vanskelig å finne "prisgunstig" vin. Vi landet på Brouilly til langt over kr 600 pr flaske. Nyyyyyydelig vin, men savner virkelig rimeligere alternativer.