Stedet holder til i en gammel tregård og har sin sjarm, spesielt på sommeren må den åpne bakgården være flott å sitte i (om en klarer å filtrere bort lyden av konstant skranglende trikker i bakgrunnen).

Inne er lokalene velsignet rolige, selv med fullt lokale. Vi fikk bord som bestilt, men beholdt det ikke et minutt lengre enn vår tildelte tid så stedet har fått stort belegg etter noen oppslag i media. Bordene minner om gamle bord med linnolium på toppen - plente med ringer fra vinklass og annet har kanskje sin sjarm? Det samme kan ikke siet om en krøllete "kladd" av linserviett.

Menyen er av typen "delingsretter", dvs. små retter som kommer på egne tallerkner som kan deles. De er små og overprisede. Til forrett hadde jeg raket sikrogn, helt klart en høydere, sikrognen fikk plass på en skje, men var godt. 2. forret (du trenger mange) var Pierogi, ganske smakløs men traktkantarellen var god. Til hovedrett hadde vi tre lammeribbe, den kom merkelig nok på to tallerkner og vi måtte fortsette våre små asjetter (som det hadde vært mye annet på). Kjøttet var samkfullt og godt, men det blir litt kjedelig å bare sitte å spise kjøtt. Om ikke annet kunne noen glasserte minigullerøtter vært med for å få litt farge.

Tilslørte bondepiker var to små skjeer med is og sorbet med noe crunsh til, hadde lite med tradisjonelle bondepiker .

Hyggelig betjening og bra service, men jeg sitter igjen med følelsen av at stedet er litt overpriset og opphauset av media.

Hyggelig lokale i gammel trebygning, greit interiør.
Vi valgte seks retter med medfølgende vin tilpasning, egen vinpakke eksisterer ikke.
Nå er det blitt ganske mange resturanter med nordisk kjøkken i Oslo etterhvert, så vi legger listen høyt. Har også sett ett par gode anmeldelser i avisene som jekker opp forventningene.
For det første vil jeg si at delemeny begynner å bli ganske passé. Og helst noe jeg vil forbinde med asiatiske restauranter på begynnelsen av 2000 tallet. Satt en større vennegruppe eller bekjentskaper ved siden av oss som kløna noe veldig. Hva gjør man på forretningsmiddager? Kleint.
Maten er grei, men ikke overraskende god og heller ikke spennende nok. Spiste noe torsk som jeg fint kunne laget selv og noe lam som smakte helt forferdelig gammel sau. Var heller ikke nok komponenter på enkelte av rettene. Så veldig ujevnt. Spiste en god tartar, men har hatt bedre. Igjen klønete med delemeny.
Og hvorfor er det ingen som bytter ut asjettene? Vi satt med samme asjett gjennom fem retter. Ikke veldig apetittelig.
Kult bestikk hadde det ihvertfall.
Ujevne var også vinene, som etter det jeg har fått med meg økobasert.
Ett par var veldig spennende, men de andre ble fort glemt.
Service var god og hyggelig.
Så ble jeg imponert? Nei
Fikk jeg en kulinarisk opplevelse? Nei
Skuffende greit egentlig.

Nyåpnede Mangelsgården ligger i en gammel bygning i Storgata, ikke langt fra Prindsens Hage. Ganske romslig, trivelig atmosfære. De serverer varme, tradisjonelle småretter som det er meningen å dele med de andre ved bordet. Tre retter pro pers er fornuftig. Mye smak, mye grønnsaker. Vinkartet er omfangsrikt og variert. Samme gjelder listen over øl. Vi likte oss godt, min kone og meg, med våre seks retter.