Etter å ha elsket lidenskapelig i minst 24 timer uten mat i nebbet, risikerte vi å gå radmagre inn i en ny uke. Det var da min kvinne kom med forslaget om at vi skulle ta på oss tøystykker i ulike farger, ja, rett og slett noe vi mennesker har valgt å kalle klær. Så, kontroversielt nok, tenker du kanskje, tok vi på oss klær. Etter en rask tur i nedoverbakke i hver vår hjemmelagde rullestol, skrenset vi utenfor Damaskus restaurant, på en måte som ville gjort enhver rullestol-råner mektig imponert. Inne på Damaskus møtte en lun og vennlig atmosfære oss. Det var flere ulike konstellasjoner på de forskjellige bordene. De var der mest sannsynlig med samme mål som oss; mat i nebbet! Og hvilken mat vi fikk! Min kvinne spiste en slags kebab av lammekjøtt og aubergine, og jeg spiste kylling, og tungene våre angret ikke! De angret ikke på at de hadde tatt bopel i akkurat våre munner, i hver fall ikke denne kvelden. For det de fikk servert var rene, møre og gode smaker for samtlige 169 kroner (eller noe der omkring) pr. hovedrett. Våre tunger kommer garantert tilbake. De gleder seg til å komme tilbake. Heia Syria.
Eier eller administrerer du dette stedet? Gjør krav på oppføringen din gratis for å svare på anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.