Noen fine utstillinger. Kjekt med litt interaktivitet og involvering underveis. Bygget skuffet litt med sitt flyplasspreg…
At bygget ble som det ble, får vi ikke gjort noe med. Det er likevel synd, gitt innholdet og beliggenheten. Ankomsthallen minner mest om en litt nedprioritert jernbanestasjon, og det er umulig å skjønne hvor man skal kjøpe billetter. Etter hvert ble jeg oppmerksom på et skilt på veggen om at man kunne kjøpe billetter online, så det gjorde vi. Vi hadde planlagt vårt besøk slik at vi la det til ettåringens middagshvil. Men da vi kom til billettkontrollørene, ble vi gjort oppmerksomme på at egen barnevogn ikke var tillatt i utstillingen. Vi vurderte da en kort stund å droppe besøket (noe vi i etterpåklokskapens lys skulle ha gjort), men det var ikke mulig å få refundert billetter som allerede var kjøpt, og ettåringen våknet over hele forvirringen. Vi måtte da bytte til museets godkjente trillevogn, som barnet heldigvis ikke ville sitte i. For da kunne vi ta rulletrapp istedenfor heis, som det var en forferdelig kø for å få tatt. At en kunstutstilling med en våken ettåring blir en annen opplevelse enn med et sovende barn, sier seg selv.
Pluss: Innholdet i utstillingen og utsikten fra toppen.
Minus: Arkitekturen, manglende skilting om at privat barnevogn ikke er tillatt, generelt dårlig informasjon i ankomsthallen, totalt sprengt heiskapasitet.
Ok med så mange malerier samlet, men å gå i lange rulletrapper hele tiden var ikke moro. Heisene virket jo knapt, rart system.
Bygget har mange kommentert, halve bygget sperrer adkomst til sjøen, og det med en grå vegg uten lys eller noe liv, skjemmende for Vannkunsten og resten av området.
Innenfor dørene er det ikke spor av kunst, og det virker rotete, ingenting som tilsier at dette er et bygg for kunst, like gjerne et kontorbygg.
Alle som skal se kunst må enten inn i lang rulletrapp hvor det bare er plass til en person i bredden, eller forsøke å få plass i to små heiser, meningsløst med tanke på logistikk og også som opplevelse. Fortsatt ikke spor av kunsten.
Kunsten er gjemt i bomberom oppover i etasjene men det var vel 4 av 11 etg som hadde kunst. Prsentasjonen av kunsten var grei nok men «kjipt uttrykk» i alle rom. Det må jo være for lite plass der de tre skrikene vises frem.
Hele opplevelsen blir knyttet til glass og betong, samt trange ruletrapper.
Se heller Munch på Kode i Bergen eller på nyåpnet Nasjonalmuseum, der får kunsten den plassen den fortjener.
Noe for alle, store som små. Likte spesielt godt etasjen med Munchs hus. Imponerende utstillinger, vi kommer garantert tilbake.
