Jeg vil slå et slag for Dovrehallen. Har hastet forbi minst 1000 ganger, men aldri stoppet opp.... før i dag. Ligger i Storgata, engang Oslos paradegate. Har aldri likt denne gata egentlig, for mye buss og trikk og bråk. Jeg går opp i 2.etasje. Lydene utenfra dempes. Det er som å gå ombord i en tidsmaskin hvor jeg skrus tilbake til våre besteforeldres tid. Interiøret er det samme, en salig blanding av slitte skinnsofaer, stumtjenere i messing og lysekroner i krystall. Det står ekte plastblomster på de brune bordene. Mangler bare et askebeger, om ikke annet som en rekvisitt. Musikken er schlägermusikk fra 70-tallet, som strømmer ut av små papphøyttalere i taket. Det låter kjent og fremmed på samme tid. På veggene henger bilder fra 20-tallets dristige vaudeville-show og kjente skuespillere. Er det Clark Gable? Marilyn? Maten er urnorsk. Nestiller flesk og duppe, og det smaker overraskende godt. Ikke pesielt dyrt heller, i overkant av 200,-
Lokalet fylles fort opp av folk. Det lukter fårikål og dameparfyme. Stedet har vært i kontinuerlig drift siden 1901. Hva har ikke disse veggene sett av utagerende festing, krangling, høylytte diskusjoner, klining og annen galskap. Jeg forventer at Derrick plutselig dukker opp.....eller at jeg befinner meg i en slags scene fra en Olsenbanden-film.
På nabobordet sitter det garantert en skapsprenger og diskuteter neste brekk. Ser ut som det sitter stamgjester på de fleste plassene. De fleste har bestillt bord. Noen snakker ikke sammen, bare spiser flesk og duppe og drikker øl, slik de antaglig har gjort mange ganger før på lørdager. Kanskje har de sagt det som ska' sies for flere år siden? Om litt er det dans, da åpnes det opp inn til naborommet, og de støvete lyskasterne med farget filter slåes på. Tenker det er første gang jeg har vært innafor dørene på en danse-restaurant, et konsept jeg trodde forsvant på 80-tallet da discotekene overtok arenaen og det ble slutt på å "engasjere ved bordene". Danseglade mennesker dukker opp. Jeg kjenner det er på tide å takke for meg nå, og å forsvinne like anonymt som da jeg kom, med en Oslo-erfaring rikere. Jeg betaler for maten, det føles feil å bruke kort, hadde jeg bare hatt kontanter eller et sjekkhefte....

Ta en tur innom du også før ett eller annet franchise tar over.

#oslonostalgi
#Dovrehallen
#urbanexploring

Opplevelsen ble dårlig fra start med veldig slitne lokaler, samt at det var veldig kaldt i rommet. Vi var 7 stk og alle frøs. Vi ventet over 50 minutter på maten, og maten var desverre gjevnt over ikke god. Pommes frites rant av fett, spaghetti Bologenes var mer som spaghetti og kjøttdeig, fryst grønnsaksblanding. Ikke godt.
Servicen var dårlig og bar preg av kaos.

Vi skulle ha en middag før teater. Skikkelig «brunt» sted der det virket som om tiden hadde stått stille de siste 50 årene. Men, hva gjør vel det når servicen er ypperlig, maten velsmakende og prisen helt grei. Og uten bakgrunnsmusikk var det mulig å prate sammen - uten å rope. Vi kommer veldig gjerne igjen.

Uprentesiøst, nydelig mat og trivelige folk, ya’ll
God norsk husmannskost som ikke lenger fingra imellom, for å si det sånn

Vidunderlig atmosfære, solid, god mat, hyggelig, humoristisk kelner. Rimelige priser. Et elsket sted gjennom generasjoner.