Fruen fylte 21. Det hele måtte selvsagt feires og jeg tenkte at stortrommen skulle slås på så til de grader. Jeg var ute etter noe på randen av det spektakulære. Jeg rådførte meg med venner og bekjente. Etter mye om og men ble Basso Social foreslått.
Så vi tok turen. I det vi går inn døren kjenner jeg dypt i ryggmargen at hovmesteren snakker engelsk, så jeg starter samtalen på engelsk. Det føltes riktig ut siden det sto Ryan på navneskiltet hans. Vi blir geleidet til bordet vårt og blir presentert for menyen. Lite vet servitøren at jeg allerede har bestemt meg. Jeg forlanger en tiretters til både meg og fruen. Hun er ikke informert om hva som skal foregå denne aftenen, og ut ifra reaksjonen hennes ser det ut til at hun får slag. Jeg får henne til å prate, smile og løfte og det roer henne litt ned.
Etter kort tid blir vi presentert for tre små retter. En minipai med vannmelon, en kald potet med kaviar (ikke av typen mills, men en mørkere variant) og ikke minst en fritert kule med risotto. Alt går rett i nebbet. Jeg nikker tilfreds og konkluderer med at jeg aldri har spist vannmelonpai før. Jeg tenker at det er lurt å holde kjeft om det siden det kanskje er en vanlig seanse utenfor Tjongsfjord, men fruen skyter inn at dette er nytt for henne og. Enten er dette noe helt nytt i hele Norge eller så er de like uvitende i Tønsberg. Det hadde ikke overrasket meg.
Forrettene kommer på bordet. En skalldyrsuppe som blir tilbredt foran oss, friterte kamskjell og en burrataost omringet av tomater. Skalldyrsuppen går ned på høygap og det smaker som når man stuper ut i havet i Tjongsfjord med munnen åpen. Fritert kamskjell har jeg aldri smakt før, men jeg vil beskrive det som sjøens svar på en Chicken Mcnugget. Osten er forøvrig også god, men tomatene er litt sure. Kanskje de ikke er i sesong? Neimen vet jeg, jeg dyrker ikke tomater.
Hovedrettene kommer. Et kyllinglår dekket av pancettaskinke, mais med kryddersmør og en slags finere variant av Mac and Cheese med spenstig ostesmak. Kyllingen er en braksuksess. Man skal ikke kimse av mais med kryddersmør, men det har jeg faktisk lagd hjemme på grillen. Er ikke egentlig vanskelig en gang. Kyllingen derimot smelter på tungen og etterlater et vilt savn etter mer. Pastaen på sin side. Den lukter fis og ikke på en god måte. Den er dekket av noe som minner om død hud og faller ikke i smak hos verken meg eller fruen. Det gjør ingenting, vi koser oss med kyllingen.
Desserten er en hjemmelaget vaniljeis med krokan og balsamico-infiserte jordbær. Denne er god. Bedre enn pastaen iallfall, men det skal jammen ikke mye til. Jeg kan pruppe i en middels god carbonara og den hadde levert bedre. Måltidet er kommet til sin ende.
Prisen på herremåltidet faller på rundt 1500,- for oss begge. Dette inkluderer drikken og det har vært en fabelaktig opplevelse. Et par retter som ikke sitter helt, men en god opplevelse. Dessuten ligger det en McDonald’s rett rundt hjørnet, så det er enkelt og ta en Mcflurry til dessert.