Litt vrient å finne i bakgatene til operaen, men den eksklusive døren røpet stedet... Etter et par sesam-sesam åpnet døra seg og vi ble møtt av tre sortkledde. Vi fikk høflige velkomsthilsener og antibac før vi ble ledet ned i undergrunnen. I den stilige loungen/kjellerstua fikk vi Jacques Lassaigne Champagne (Bdb) til tre små men sjokkerende gode munnfuller. Den første, en liten "rug-ting" med gjær mente vi var det beste vi noen gang hadde spist - helt til neste rett, tørrmodnet oksetartar med løkmarmelade. Med denne hakesleppstarten – hvor skulle dette ende? Siste runde i kjellerstua var en minitaco av potetlefse, toppet med nyplukkede almeskudd. Lekkert kunstverk.
Etter smågodtet i kjelleren ble vi ført til spisesalen. Vi sto over vinpakkene og hadde forhåndsbestilt vin. Først ut var Raveneau 1er Butteaux 2017 til sjømaten, som ikke overraskende ble et av kveldens mange høydepunkt. Sjeldent landbruksprodukt – verdt en reise, kø og knusing av sparegris.
Første rett blir vi fortalt er en Maaemo-klassiker. Østersemulsjon med dillolje og gele av østerskraft. Helt «rå» rett med fantastisk lett, men mektig smak av sjø. Beste mat- og vinkombinasjon jeg har smakt til dags dato.
Den påfølgende retten med danskselektert Osetria kaviar, fra vill stør sto ikke mye tilbake for østersen. Svære fiskeegg, antakelig silt ut med badminton-racket, var himmelsk med røkt reinsdyrkraft og kyllingfett. Vi snakker mye om «godt fett», her var det umami-extravaganza, godt fett og salt.
Lettrøkt ishavsrøye i en suppe av hvit asparges og hasselnøtter var en mindre intens rett, men likevel en perfekt mild, kremet og nøttebitter smak. Fiskens varmebehandling var et mesterstykke.
Sesongriktige grønne skudd fra Hvasser fikk vi også, med moden ostekrem med granskudd. Nydelig og lekker rett men ikke helt på høyde med tidligere serveringer.
Lubben perfeksjonsgrillet sjøkrepshale (150 grams) med saus smaksatt med solbærblader, er nok den overkokte trålkrepsens absolutte motstykke. Subtil sødme, perfekt varmet.
All hvitvinsmat satt som ett skudd. 7 av 8 retter i stjerneklassen.
Roumier Chambolle-Musigny 1er Les Cras 2016 hadde jeg forhåndsbooket til kjøttmaten. Knapphetsvare dette også og svært stas at de tilbyr slikt til dobbel polpris. Veldig ung rødbærsdrevet vin, med milde gule krydder og lakris. Delikat, kraftig eleganse (smaker og er dyrt).
Første rett etter (tisse-) pausen har jeg hørt og lest mye om. Rømmegrøt med røkt revet reinsdyrhjerte med brunet (?) smør, høres ikke godt ut. Det var det ikke heller. Fyldig kremet, fett og eddiksyrlig med røkt viltkjøttrasp, var ikke noe for oss.
Før neste kjøttrett ble et utvalg norskproduserte og unike kjøttkniver presentert ved bordet og vi kunne velge kniv selv. Jeg blir berørt av smiger, men når servitøren kommenterer good choice til mitt knivvalg blir det tåpelig og flaut. Lekre, rosa, tynne skiver, timiangrillet dielam-nakke (?) var veldig godt på smak, men våre skarpe tollekniver kom virkelig til nytte.. Seigt kjøtt med trevler og høy tyggemotstand hadde vi ikke forventet her. Den fruktige vinen stod veldig godt til denne retten.
Siste kjøttrett var en positiv avslutning. Småbiter av lam, urter og grønt med en mørk, umamisterk soppbuljong over var en flott smaksopplevelse. Ved siden av fikk vi nystekt brioche smaksatt med lavendel, lammefett og honning. Med litt saltere buljong hadde retten truffet innertier.
«Vår» allstedsnærværende og meget kompetente vindirektør Michal Gielas, var stadig innom vårt bord for å diskutere vinvalg og smakskombinasjoner. Meget raus og hyggelig.
Før vi ble forvist til loungen, fikk vi en fortryllende dessert av jordbær i rare men gode former. Gele, fermentert juice og tørkede fra i fjor. Intenst, spennende og deilig. Lykkeligvis lot vi oss overtale til en skvett dessertvin. Søt vinpakke-vin pleier ikke å imponere – det gjorde denne. Weinlaubenhof Kracher Burgenland Beerenauslese Zweigelt viste seg å være fantastisk til desserten. Første gang jeg smaker søt zweigelt, med tannin! Lytt til erfarne fagfolk.
Tilbake i kjellerstuen, fikk vi servert kaffe, små kremmerhus med is og bakst. Presisjonsflettet kanelbolle, caneles stekt i oksefett og brunostkarameller. Nydelig espresso, litt tørre -men pene kanelboller, litt harde caneles og rare karameller.
Vi var svært fornøyd med denne storartede matkulturelle opplevelsen. Selv om vi er jordnære og avslappede, setter vi pris på håndveskepuff og hyppige dekketallerkenskift innimellom. 😉
De tre første munnfullene samt sjømaten var av en annen verden. Vi synes rømme og kjøttmaten ble en bitteliten nedtur. Dessertmenyen var svært stutt, men jordbærmaten var knallgod. Tiltygget til kaffen var utfordrende og middels gode. Servicen var som seg hør og bør, fantastisk og til tider overveldende. Noen avslappet og koselig, andre overivrige og påtatt trivelige. Jeg vil særlig trekke frem Michal Gielas, som gjorde en utmerket jobb med alt det vinrelaterte.
Maaemo er en fantastisk opplevelse om man er opptatt av mat og vin. Vel verdt en dagsreise, tom bufferkonto og et nytt hull i beltet. Om jeg skulle dele ut Michelin-stjerner, ville jeg gitt 3 stjerner for alt frem til rømmegrøten – 2 stjerner for resten.
