Intressant utstilling om slavehandel. Tankevekkande og lærerik. Flott utstilling i eit flott utstillingslokale

Som museumsmann kan jeg bare gratulere Arendal med Kuben! Flotte saler i tre etasjer er nå godt og vel halvfylte - det tar tid å bygge et nytt museum... Men alt nå er det mer enn nok å sette tenna i for en familie med to tenåringsgutter og mor, hvor far nok er den mest museumsivrige: Alle fire var overrasket positive, og besøket varte mye lenger enn planlagt (og lovet...).

Utstillingene: vi tittet først på den om sjøfolka i Arendal, som minnet mest om det gamle museet, med sine rariteter fra fjerne strøk. Fortsatt et litt rart perspektiv på norsk sjøfart, kanskje, men i fire fine tablåer og mer moderne design funker det greit. Men noe sjøfartsmuseum er ikke Kuben!

Langt bedre inntrykk av Barndom: inngangen med «tidsmaskin» slo meget godt an, og ble brukt de tre mulige gangene selv etter at utstillingsdesignet var «avslørt» og vi kunne spasert gjennom tidene på vanlig måte. Enkelt men fiffig triks! Gode grep med valg av «skikkelig gamle dager (1910), besteforeldres mimreplass sekstiårene, og foreldregenerasjonens nittitall, som barna også kan kjenne igjen. Uhemmet mimring er lov i en god basisutstilling når man også blir servert historier om tidens aktuelle nyheter, helse, levekår og kultur i enkle oppslag, interaktive installasjoner og svært korte men velvalgte setninger i små tekster rundt om. Gjenstandstilfanget er også meget bra - om man tar seg tid til å lete... Vi fant Barbie og Ken i originalemballasje f.eks. - et godt bevis på et museum med gode samlinger, som også bruker dem. Skryt også for AV- bruk med lydkulisser og NRK-klipp. Trim for eldre med «personlig trener» var en hit! Barndom er i det hele svært anbefalelsesverdig - også med en god katalog tilgjengelig i museumsbutikken.

Den byhistoriske utstillingen om Arendal og det som var Norges mest velhavende borgerskap i en lang periode skal også ha skryt for å velge nettopp storhetstidens endelikt - Krakket i 1886 - som utgangspunkt. Dristig og pedagogisk nyttig som formidlingsgrep når en distansert historie som fortsatt preger en by som Arendal skal fortelles. Også her gir det anledning til å vise frem skatter fra samlingen - det kunne ha vært flere, men man kan jo ikke få med alt... De tresidige tekstøylene fungerer bra, men de hang kanskje litt vel tett, og hadde litt for lange tekster? Men en spennende historie er det jo - best fortalt i AV-tablået midt inne i utstillingen, og godt forklart av økonomen i filmen til slutt, som satte det hele i perspektiv. Fortellingen om alt som følger av krakket gir mange gode aha-opplevelser - det være seg bankregulering og kontroll eller organisering, ny politikk og oppstarten av Arbeiderpartiet. Dette er lite kjent for de fleste, og bare det at Kuben byr på dette fremfor de gamle samlingene av «fine ting fra borgerlige hjem» viser hvilket løft dette museet har gjennomgått.

Utstillingen Avtrykk er bekreftelsen på at Kuben tar sitt nye slagord, Vel bevart - godt fortalt - på alvor. Ikke mange av landets museer og arkiver har brukt så mye plass og gode utstillingsgrep for å formidle hensikten med å ta vare på gamle arkiver. Her går fortellingene fra og om arkivene sammen i en flott utstilling som til og med funker for de yngre. Bra AV- produksjon er med på å løfte det hele, men også design og scenografi bærer frem de gode historiene.

Historien om slaveskipet Fredensborg er etter hvert godt kjent, mye takket være ildsjelene vak funnet, samt det gamle Aust-Agdermuseet og Sjøfratsmuseet / Maritimt museum som har vist oss dette tidligere. Selvsagt må dette inn også i nye Kuben, og den nye utstillingen er også så bra som det må bli med en såpass sterk historie. Anhenget om dagens globale marked, moderne slaveri og det ansvar vi alle har som forbrukere viser igjen et museum som tar sin rolle på alvor. Litt underlig at denne delen kom først kanskje, og filmen om funnet sist, men her er det vel arkitekturen som bestemmer.

Og arkitekturen til slutt: heldig er det museet som har så mange saler med så romslig takhøyde til disposisjon! Vi gleder oss til de siste salene blir fylt. Vet ikke hva som planlegges, men er det lov til å håpe på litt industrihistorie? De gamle salene fulle av jernovner er sikkert savnet av noen, men jeg føler meg nå trygg på at Kuben klarer å utvide perspektivene også her, og bevege seg fra jernverkene og helt opp til nitrid, lyspærer og elektronikk. Vi kommer tilbake!