Bordet var booket, allergier innmeldt på forhånd og gledet meg til en bedre middag med familiens student.
Da jeg samtidig er gravid etterspurte jeg alkoholfri vin, men fikk beskjed om at god alkoholfri vin ikke fantes. Kanskje det heller var kunnskapen det skortet på?
Vi valgte en treretters og jeg minnet på allergi mot melk og fløte. Det var ikke noe problem!
Første retten kom på bordet. Lettrøkt sei med fermentert purreløk. Retten kunne like gjerne vært kalt saltbakt sei med salt purresuppe. Etter en munnfull spurte jeg forøvrig kelneren om det var melk i sausen- det var det ikke. Noe var galt. Magen reagerte umiddelbart, men jeg tok kanskje feil? Kanskje var det noe annet?
Sausen var like fullt for salt til å spise opp. Sulten gnagde så fisken ble fortært. Da måltidet var ferdig kom kokken ut og bekreftet det turen på toalettet allerede hadde vist. Det var melk i sausen likevel.
Hovedretten: lam, selleri, rosenkål og sopp. Gode råvarer. Rosenkålen ble forøvrig presentert som grønnkål, men ok. Igjen. Salt, salt, salt. Her bør nok kokken på en avsaltningskur. Jeg klarte ikke spise opp og ga beskjed. Det innebar at selskapet måtte vente ytterligere på at en ny rett bli laget.
Denne ble servert med melkebasert potetmos. Tilbake på kjøkkenet, ny venterunde.
Kokken beklaget, og selskapet begynte å få litt vondt av forsøkene. Den nye retten var fremdeles veldig salt- men hva skal man si? Sende tilbake for tredje gang? Ny tur på toalettet da virkningene fra forretten en gang før alle begynte å slå inn.
Endelig dessert. En nydelig dandert rett. En med melkeis og en med solbærsorbet. Svelen derimot kunne hatt godt av et minutt eller to lenger i panna. Litt rå, men alt som døyvet saltlaken som hadde satt seg i ganen nå var velkommen.
Terningkast? Nei takk. Tre ganger hurra! Hurra for tre døgn med oppblåst mage og diaré. Hurra for uengasjert service. Hurra for salt...
Mvh FoodiesofNorway