Hos geitebonden på Bakka fikk vi instruksjon i bruken av den vakre Sognebåten for en ro-tur og kanskje kombinere med overnatting og fottur langs land eller over fjellet.
Nærøyfjorden presenterte seg med uvirkelig skjønnhet. Fjellene var som tegnet av fantasifull barnehånd med steil linjeføring og raus fargebruken opp til 1500 meter opp på begge sider i den trange fjorden. Regnværet hadde gjort de små bekkene om til store elver. Nå hang de der som dekorative, enorme brudeslør nedover fjellsidene.
Da solen brøt gjennom i ujevn belysning av brudeslør på de små husklynger og den hvitmalte kirken, snakket vi om et "magisk" øyeblikk.
Det som gir naturopplevelsen et ekstra perspektiv, er menneskenes spor i landskapet. Mange små lyse prikker i fjellsidene forteller at her er det nøysomme geiter som henter næring der få mennesker kan sette sin fot. På østsiden av fjorden ligger Styvi, stedet som er kjent fra "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" Ut til Styvi er den gamle postveien fra 1660 restaurert. Veien utover passerer små slåttemarker der imponerende steingjerder minner om tidligere generasjoners slit. Nå er det sauer på sommerbeite som har overtatt, men låner daglig bort marka til kajakkpadlere og roere som stadig setter opp telt for natta.
I Friluftslivets ånd er en rotur på Nærøyfjorden ikke bare en aktivitet opplevelse, men en stor kulturattraksjon i seg selv.