Jeg slår gjerne et slag for de mindre spesialmuseer! Skjønt i norsk målestokk er dette et stort og sentralt museum for det som en gang var landets sentrale næring - i byen som var et av næringens hovedsentra. Derfor dette fine bygget fra sekstitallet - den siste storhetstiden for næringen. I alle fall i antall sjøfolk, verft og skuter på de sju hav og langs kysten. Bygget er i seg selv verd turen! En perle bak steinmurene med skutegulv i to etasjer rundt en liten borggård. Veldig oversiktlig med motsols gjennomgang av etasjene, bundet sammen av en staselig trapp med maritimt preg.
Vi startet med film om vikingtidens skipsgraver, med det lite kjente funnet Myklebustskipet som en bergensk arkeolog fant i Nordfjordeid i 1874. Hadde vestlendingene bare ikke hatt skikken med å brenne gravhaugene så hadde vi kanskje hatt et giga-Gogstadskip i Bergen? I stedet får vi nyte flotte modeller av de de har i Oslo... Og mange biter av skip fra andre funn på Vestlandet. Men ingen fra Myklebust-skipet? Ikke en gang en modell? Det var litt missing link mellom kinosal og utstilling...
Utstillingene videre fulgte tradisjonen tro tidslinjen videre fra vikingtiden, med hansatidens handel som naturlig tema i hansabyen Bergen. Lokale fiskefartøy og andre båter både i full størrelse og modeller fulgte på. Var det lov å sitte i de færingene? Vi var usikre... (Det burde være det - de så ut som nye, solide og fine rekvisitter mer enn skrøpelige museumsgjenstander!)
Derimellom for vi også seilskutetiden med både kolonifart, sjøkrig og piratvirksomhet og litt slavehandel fortalt gjennom modeller. Og skutemalerier... Det er i det hele tatt stort sett modeller og skutemalerier det går i her, og det er ikke så rart når det er et sjøfartsmuseum i denne tradisjonen. Det er vel det samlingen består av, og det bygget er designet for... Så er dette kanskje helt fint for dem som liker skipsmodeller og skutemalerier og de gode gamle sjøfartsmuseene.
Med i dette konseptet hører også skipsdekket med ratt, kompasshus, kikkert og sittemøbler av edle tresorter, og utsikten over dagens havn og fjord. Det er jo flott, og noe som er gått tapt i fornyelsen på Bygdøy. Så noen fordeler er det absolutt!
AOg noen modeller er så flotte at vi får håpe de overlever alke mulige totalrenoveringer i fremtiden. Stykkgodsskipet med gjennomskårne lasterom får oss til å fatte noe av omfanget av arbeid ved lasting og lossing av et stort lasteskip så sent som på femtitallet! (hvor er havnearbeiderne, forresten?). Og min personlige favoritt: Bergens storverft BMV i sine velmaktsdager med storskip under på beddingen med baugmodulen svevende undervtobheisekraner, på vei til å bli sveist på plass som siste modul i det digre puslespillet norske verft kysten rundt var eksperter på. Praktfull modell som kunne hatt godt av litt mer kontekst som en litt større tekstplakat og et bilde eller to.
Og det heller ikke slik at Bergens sjøfartsmuseum ikke har fornyet seg. Som et speilbilde av det gamle skipsdekket er det kommet et tilsvarende dekksmiljø med det gamle dekkshuset på selveste Statsraad Lehmkuhl - med fortellinger om førstereisgutter og skoleskip. Her lukter det moderne museumsformidling, men samtidig seilskute og trygg sjøfartsmuseumstradisjon. Og når vi nevner lukt: duften av edeltre og lær vakte umiddelbare barndomsminner fra tidligere besøk på museet og en absolutt perle: Røykesalongen fra hurtigruteskipet Finnmarken! Mener å huske fra den gang at man kunne komme helt inn der, mens man nå måtte nøye seg med å stikke hodet inn døra... Synd, og forståelig av bevaringshensyn sikkert, men kunne man ikke tatt sjansen og heller kostet på litt reparasjon når det evt trengs? Det hadde i alle fall gitt en enkel og effektiv omsluttende museumsopplevelse av den typen man altså husker godt som voksen om man fikk den med seg som barn. Fint også med oppdaterte fortellinger utenfor om Finnmarken-prosjektet på Hurtigrutemuseet i hjemmehavn Stokmarknes. Og som starthavn kunne sikkert Bergens sjøfartsmuseum gjort en del mer for å vegetere på denne turiststrømmen - Hurtigruta er jo allerede subtilt tilstede gjennom hele museet med modeller og kystfart-tematikken. Litt overtydelighet kunne sikkert vært bra for bisniss? Om alle hurtigruteturister fikk med seg at et besøk her før avgang er vel så obligatorisk som besøket på Hurtigrutemuseet? Kjør på...
Museet har også fått flere "barnekroker" - mest putehauger som sikkert egner seg fint til fortellerstunder og slikt, eller Elias-film som da vi var der. For å konkurrere med TV hjemme kunne man kanskje spilt med museets beste kort? For nå å gjenta det med å kunne gå inn i Finnmarken eller opp i færingen... Det har jo blitt litt å konkurrere mot nede på vitensenteret Vilvite en kort tur gjennom parken. De maritime næringene kunne gjerne vært like rause med sponsorkronene på den gamle storstuen på haugen som på det nye vitensenteret, med påkostede skipssimulatorer og undervannsby. Tro om de ikke hadde fått mer for kronene i de staslige sjøfartsmiljøene med den kulturhistoriske tyngden på kjøpet? Men det trenger altså ikke være Vilvite for å by på litt mer interaktivitet og barnemoro - noen flere enkle museumsknep kan duge lenge. Og en liten skipssimulator...
Et annet godt oppdatert kapittel i utstillingen var det om skipsulykker. Hurtigbåten Sleipner som forliste i 1999 - på en tid mange trodde slike ulykker kunne skje - var virkningsfullt tilstede både fysisk med vrakdelen med skipets navn, og gjennom nyhetsoppslag og TV-dokumentar. Med årets Helge Ingstad-forlis friskt i minne var dette en viktig påminner om at man aldri må undervurdere farene langs kysten.
Totalt fikk vi både et flott førsteinntrykk og kjært gjensyn med en av Bergens museumsperler, som også står trygt blant verdens klassiske maritime museer. Litt oppgraderinger her og der jobbes det tydeligvis med - så da kan vi jo komme tilbake!