Dette boutique-hotellet vil så gjerne være ærverdig og legendarisk. Det fungere sånn passe - akkurat lenge nok til du går ut av fellesarealene med fancy lamper og herlige møbler. Med det samme du kommer inn der du skal faktisk bo - er gangene med vegg-til-vegg-tepper i verste 1980-tallsstil, og verre: Det er upraktisk, kaldt og ukoselig.
Derfra og ut, blir det verre. Sunnmøringene driver ikke med varmekabler på badet eller oppvarming av rom, tross ti grader og regn. Har du våte sko, forblir de våte til dagen etter.
Badet er egentlig det verste. Her er det hverken oppvarmet eller ventilert. Dusjer du her, blir veggene fuktige. Lufter du inn i rommet, blir rommet fuktig. Dette kan da ikke være bærekraftig i lengden?
Rommet hadde en liten fisleføner - kanskje en relikvie fra 1980-tallet det også? Forsøker man å bruke den, vil man mest sannsynlig få tørt hår en gang i framtiden. Med våte sko, ikke-oppvarmet rom, vått, kaldt hår, kan man trygt slå fast at det blir Hotel Brosundet neste gang. Billigere er det også.
Så synd. På grensen til patetisk blir det først når den nedduggede plakaten på veggen forkynner en «warm welcome to 1904». Et hotell som ikke har nådd 2020.