Vi gikk hit for en sen lunsj med venner.
Lokalet fungerer meget bra, og man kan sitte å prate uten å være del av samtalene omkring.
Servitørene var meget profesjonelle og vennlige uten å bli formelle.
Noen av oss spiste torsk og noen konfitert andelår.
De med torsken hadde nok mest grunn til å være fornøyd.
Fisken var flott og det samme var tilbehøret.
Andelåret hadde fint tilbehør og var flott presentert, men litt tørt.
Regningen var forbausende rimelig!

Noen elsker Paris, noen elsker New York, og noen elsker Tokyo. Jeg tror jaggu jeg elsker Stavanger!
…og "La famiglia Renaa" er definitivt hovedgrunnen til det.
Igjen pakket vi kofferten og satte kursen mot Stavanger (fra Lørenskog, litt nord for Oslo), og igjen for å spise. Rett og slett for å smake på Rogalands matfat. Denne gangen hadde vi med oss to tenåringer, og la opp "ruten" deretter (vår eldste datter hadde bursdag og denne turen var en feiring av det).
Vi har på tidligere turer til Stavanger besøkt både Restaurant Re-Naa, Sabi Oakase, Egget og Casa Gio – og alle har gitt oss opplevelser vi ikke glemmer. Men denne gangen var det middag på Renaa Matbaren som var turens høydepunkt. Tidligere har vi spist lunsj her (fikk da en minneverdig tartar på dansk rugbrød), og med to tenåringer inkludert i selskapet falt dette som et naturlig valg.
Har man med sag barna ut for å spise blir det automatisk stor fokus på at de skal få en god opplevelse. Det er en viktig investering for fremtidig matopplevelser med kjernefamilien at de yngste digger å gå ut og spise. Og ungdommen hadde det åpenbart veldig bra på Matbaren!
Men….på tross av "barne"-fokus hadde jeg det jaggu bra jeg også! For det første er det bare så ufattelig hyggelig å være gjest hos familien Renaa. For det andre fikk jeg i dag en vinopplevelse som vil endre mine vaner permanent. Den følelsen når vin og mat mange-dobler smaksopplevelsen på rettene får jeg ikke ofte – men jeg når jeg får den blir jeg så lykkelig. I dag fikk jeg den. På tre av tre retter, men kanskje spesielt på fiskesuppa og på torsken. Takk Gud (man blir jo nesten religiøs) for gode vinkelnere med tilgang på gode viner!
Så jeg vil takke teamet på Renaa fra mitt hjerte for å klare og gjøre dette til en meget god opplevelse både for yngre og eldre – og spesielt vil jeg takke vinkelneren. Nå er jeg lykkelig :-)

Personalet var hyggelige med bra service, meget skuffet over menyen mye hadde de ikke Bestillte skalldyrsuppe som forrett etter en stund kom mener tilbake nei det hadde ikke heller igjen, til hovedrett ett spesielt Svin Det var nedtur det seigt og lite smak fikk tildelt nye biff kniver hjalp litt men når en ikke klarer å skjære igjenom kjøtt og slinser da er det nok de beklaget men full regning kom 355x2. Det vi skulle hatt her er full refusjon
stedet anbefales ikke (stay avy)

Matbaren serverer alltid god mat. Og alltid hyggelig miljø. Men prisene! Vi snakker om et bistrokonsept. Ett kamskjell dog fra Hitra til 220 kroner. 220 kroner for knapt en munnfull. Piggvar er alltid en vinner der. Bestilte de gode parmesan frittene ved siden da de ikke opplyste om at det kom noen poteter til. Så 460 kroner for hovedrette. Glass Cune kostet akkurat det samme som en flaske i taxfree. Konklusjon er godt håndverk, men til inflaterte priser.

Først forrett «nasse nøff», hva var dette? Noe som minnet om en blanding av fleskesvor og rekechips- ble veldig tørt og smakløst. Servert som kald rett. Falt ikke i smak hos noen. Fiskesuppe, eller fiskekraftsuppe som jeg vil kalle det, hvor var fisken og grønnsakene? Fikk 4 terningstore biter med hvit fisk og en bit med enten kål eller fennikel, på middagsporsjon. Selve suppen var også svært salt og gikk bare delvis ned. Servert uten brød el.l. Lam - OK rett, men liten porsjon og for lite stekt så deler ble liggende igjen. Kolje, igjen OK, men veldig kjedelig og noe en enkelt kan tilberede hjemme. Alt i alt veldig skuffet. Gir kun 1 stjerne da prisen er høy, porsjonene svært små sammenlignet med lignende restauranter i Stavanger og smaken ikke noe særlig. Liten pluss til servitøren som var blid og hyggelig (men spurte aldri om vi var fornøyd med maten).