Det er helheten som gjør hotellet til den unike opplevelsen man får. Noe så enkelt at kaffen og teen står der når gjestene skulle ønske seg en kopp, det at man ikke ber om at gjestene drar betalingskortet før de sjekker inn eller at man må forhåndsbetale når man bestiller.
Man føler seg som en velkommen gjest fra det øyeblikket man ankommer og ikke som en kilde til inntekt for foretaket.
Rommene er enkle men utsikten fra de som vender mot vannet er upåklagelige. Sengene bekvemme men skulle man peke på noe så er det lite lys for oss som kunne tenke seg å lese litt på sengen før man lukker øynene. Dog kan man alltid finne seg en god stol å sitte og lese i de ulike salongene på hotellet.
Interiøret er akkurat så sjarmerende som det skal være og man har hele tiden noe nytt man kan utforske og hvile øynene på. Nettopp det at mye bærer preg av at det har vært brukt i tiår, ja for ikke å si over hundre år gjør at man får følelsen av soliditet, nøkternhet, bærekraft og sans for å bevare. Men det er neppe tilfeldig heller viten om kunnskap, en viss lekenhet og en stor porsjon god smak.
Måltidet var upåklagelig og både mat og vinmeny er priset på den hyggelige siden. At man har valgt en mer eller mindre felles tid for middagen gjør at spisesalen fylles opp og gjør måltidet til en felles opplevelse selv om gjestefølget har egne bord.
Frokosten skal også ha skryt for både presentasjon og gjennomføring.
Alt i alt en opplevelse selv for de av oss som ikke er der for å gå i naturen. At man i nærheten finner den mest menneskevennlige toppturen av alle i kongeriket gjør jo at selv matvrak med dårlig kondis kan nyte utsikten fra en fjelltopp. Men med utsikten fra sengen på rommet med fornøyde grisegrynt i bakgrunnen, det ruslet noe fornøyde griser rundt i innhegningen sin nedenfor terrassen, kan man rett og slett bare nyte naturen og livet for tross alt ligger jo hotellet midt i naturen.