Kjent fra Tv-serien "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Gården skal visstnok ha tatt 30 år å bygge. Verdt å legge merke til er også steinene som er laget til trappetrinn her-og-der oppetter fjellveggen. Det er tunge saker!

Noen ting å huske på før man begir seg utpå: 1. Det bør være bra vær. Solskinn og tørt. 2. Følg de røde "T"-ene. Dette viser hvor stien går. Se opp og frem (eller opp) for å se hvor neste "T" er. Det er fort gjort å miste stien av syne, og dét er ingen behagelig opplevelse om man går der uten guide. 3. Det er ingen dum idé å ta seg god tid. Kjenn etter fot- og håndfeste. Jeg kan kun komme på ett ubehagelig sted på turen der jeg måtte hvile for å tenke klart hvordan jeg skulle kunne komme meg videre oppover. (Det er ikke ved trestokkene, som er nederst nederst.) Det er på ca. 400 m og det endte med at jeg satt meg ned på rompa og bevegde meg sidelengs rundt en stor stein, som blokkerte 1/3 av en smal og glatt fjellhylle (det renner en bekk der), svakt hellende utover, med fallhøyde på 10 (?) meter.

Vel, det var ett ubehagelig sted til, men husker ikke hvorfor. Tror jeg måtte hoppe delvis opp for å få tak i en rot eller noe. Phew! Heldigvis har jeg ganske lange bein. Skjønner meg ikke på den personen her som anbefaler alle helt ned til syvårsalderen å gå her. Bare tull.

Når man er fremme, føler man glad og tøff. Dette blir bare peanuts sammenliknet med de virkelig farlige tingene en turist kan gjøre rundt om på kloden, men det er likevel galskap å tenke på alt denne slekten med gode hjelpere har "utsatt seg selv for" opp gjennom årene: Skoleveien, trappesteinene, taubanen, vinterstormene.

Gården var også først ute i Eidfjord med å utvikle vannkraftverk til strøm m.m. (Eidfjord er i dag Norges tredje største kraftkommune.)

Dette er en liten bit Norgeshistorie, som er et "must" å få med seg!

Verdt et besøk, enten ved å kjøre opp, eller å gå opp langs fjellsidene på oppmerket sti. Utsikt som tar pusten fra deg på en solskinnsdag.