På første frokost så jeg at dagens varmmat-tilbud var den klassiske "omeletten" og "eggerøra" som man finner på mange hoteller med liten eller ingen interesse for velsmakende mat. Dette er ferdigblandinger som ikke smaker særlig godt og som får en rar geléaktig konsistens. Jeg henvendte jeg meg til vedkommende som så ut som en slags kjøkkensjef og lurte på om det var mulig å steke et par speilegg til meg. Hun svarte bryskt; "Vi har ikke egg! Det du ser er det vi har". Jeg har bodd på mange hoteller og 8 av 10 ganger steker de egg til meg hvis jeg ønsker det, så jeg ble litt overrasket over både responsen og over måten responsen ble fremført. Denne dama løp egentlig mest bare rundt og så sint ut. Innimellom slang hun ut en "hold avstand, vær så snill" med en streng latinamerikansk (?) aksent. Og de to som til enhver tid satt ved tomannsbordet som er plassert MIDT i buffetområdet snudde seg og lurte på om hun snakket til dem, men de kunne jo gjøre fint lite med dette all den tid de måtte sitte 40 centimeter fra dem som hentet seg mat. Matsalen, som pussig nok også er selve lobbyen/resepsjonen, var tross alt stappfull hver dag. Ikke én gang så jeg et smil fra "kjøkkensjefen" i løpet av oppholdet vårt. Hun burde finne seg en jobb der hun slipper torturen som hun åpenbart gjennomgår ved å måtte forholde...På første frokost så jeg at dagens varmmat-tilbud var den klassiske "omeletten" og "eggerøra" som man finner på mange hoteller med liten eller ingen interesse for velsmakende mat. Dette er ferdigblandinger som ikke smaker særlig godt og som får en rar geléaktig konsistens. Jeg henvendte jeg meg til vedkommende som så ut som en slags kjøkkensjef og lurte på om det var mulig å steke et par speilegg til meg. Hun svarte bryskt; "Vi har ikke egg! Det du ser er det vi har". Jeg har bodd på mange hoteller og 8 av 10 ganger steker de egg til meg hvis jeg ønsker det, så jeg ble litt overrasket over både responsen og over måten responsen ble fremført. Denne dama løp egentlig mest bare rundt og så sint ut. Innimellom slang hun ut en "hold avstand, vær så snill" med en streng latinamerikansk (?) aksent. Og de to som til enhver tid satt ved tomannsbordet som er plassert MIDT i buffetområdet snudde seg og lurte på om hun snakket til dem, men de kunne jo gjøre fint lite med dette all den tid de måtte sitte 40 centimeter fra dem som hentet seg mat. Matsalen, som pussig nok også er selve lobbyen/resepsjonen, var tross alt stappfull hver dag. Ikke én gang så jeg et smil fra "kjøkkensjefen" i løpet av oppholdet vårt. Hun burde finne seg en jobb der hun slipper torturen som hun åpenbart gjennomgår ved å måtte forholde seg til mennesker.

Mellom ca kl. 09:25 og kl. 10 ble ingen bakverk fylt på. Hverken vafler eller brød, det var kun loff igjen den siste drøye halvtimen av frokosten som her ble avsluttet kl. 10. En mann spurte forsiktig om de kunne fylle på med brød; svaret fra betjeningen var kort og greit "nei". Store mengder påleggsskinke ble likevel slengt ut kl 09:55, på tross av at det allerede var masse skinke igjen i buffeten. Når det hver dag er fritt for grovt brød, mens det ligger 190 loffskiver igjen, er det kanskje et tegn til kjøkkenet om at mer grovt brød og mindre loff bør klargjøres på et tidligere tidspunkt. Og hvis noen ønsker seg grovt brød kl. 09:40 er det deres serviceplikt å skjære opp ei skive eller to til dette mennesket.

Jeg stakk gaffelen oppi skåla med cherrytomater for å plukke med meg et par stykker da jeg så en helt hvit-muggen tomat der. Needless to say - jeg droppet tomatene resten av oppholdet. Agurkskiver uten innmat, altså nesten bare skall, var heller ikke spesielt delikat. Jeg prøvde meg på dagens falafel. Det var omtrent like tørt som å spise rent karrikrydder - nesten umulig å svelge.

I et par mugger stod det noe som på skiltet under ble kalt "eplejuice". Blandingen var lys og grumsete og smakte noe veldig syrlig blandet med en ekstremt utvannet versjon av tropisk nektar. Eplejuice var det ikke og godt var det overhodet ikke, så ille var det at jeg måtte spytte det tilbake i glasset. I neste øyeblikk var disse muggene borte og plutselig stod det noe der som faktisk lignet på eplejuice. Jeg lurer på hva det var jeg egentlig drakk en slurk av i første omgang. Var det oppsamlingsmugger med gjesters rester av melk og juice osv, som egentlig ikke skulle stått der i utgangspunktet? Tanken har slått meg og det ville ikke overrasket meg i denne matsalen.

Kort sagt er dette den dårligste frokosten jeg har opplevd på et hotell, i tillegg til den MINST serviceinnstilte kjøkkenbetjeningen. Og å sitte å spise helt oppi folk som stresset med å sjekke inn og ut, utgangsdøra som gikk opp og igjen, kofferter og utålmodige barn, var heller ingen god start på dagen. Når det er sagt; resepsjonistene var veldig hyggelige og hjelpsomme, og rommet vi hadde var relativt pent og rent. Dog var alle hånddukene enten helt nye eller vasket på en slik måte at hele kroppen var dekket av hvitt lo etter dusjtørkingen, noe som er rimelig irriterende, men ved dette hotellet er maten og kjøkkenpersonalet hovedgrunnen til at vi aldri kommer tilbake.Mer