Ettersom Liseberg holder stengt for året og nordmenn ikke kan forvente å komme seg langt innenfor Sveriges grenser med det første, måtte jeg i år ty til mer lokale sysler for å få sluknet min tørst for adrenalin. Så i år sto Tusenfryd for tur, en beskjeden park som ligger i skogen bare en times overpriset busstur fra der jeg bor.

Jeg har vært her to ganger før; som treåring i 1996 og som attenåring i 2011. Begge gangene bar dessverre preg av skuffelse; jeg ble redd for motorsykkel-karusellen i '96 (min feil), og maten var elendig i 2011 (parkens feil).

Jeg hadde derfor ikke store forventninger i dag, men jeg er glad for å si at jeg ble positivt overrasket! De ansatte balanserte køsystem og koronatiltak på en imponerende effektiv måte; det var aldri lange køer og de fleste av attraksjonene var morsomme, selv om noen bærer preg av alderen (Thundercoaster skuffet meg dessverre her).

Allikevel er maten den samme som alltid; begrenset og av generelt dårlig kvalitet. Jeg er absolutt ikke kresen i matveien og kan fint leve på junkfood en dag, men pizzaen hos Vertshuset var helt uspiselig og pommes frittes-en hos Rockburger kald og vassen. Bedre mat må være å forvente når alt selges til restaurant-priser.

Til tross for dette hadde jeg alt i alt en super opplevelse i dag, og til tross for øsende regn, fikk vi mye ut av dagen og de åtte timene vi tilbragte på Tusenfryd, gikk kjapt og morsomt for seg. Jeg kommer nok på besøk igjen om noen år.