Hva i all verden var dette? Utvendig virket museumet lovende og proft, men noe glapp etter at vi gikk over dørstokken. Ingen info da vi kjøpte billetter, og veldig lite informasjon på utstillingene. Noe om verdensarv, men hva? Mange fine modeller og drifta, men lite info om hva de viste og hva som skjedde. Tror dette er det første museumet der jeg ikke har vært klokere da jeg forlot. Utstilling av gamle klær fra Røros - mye fint, og der var det faktisk info om hva vi så, problemet var bare at det var så mørkt i rommet at vi knapt greide å lese teksten, i tillegg til fraværende ventilasjon ble dette klaustrofobisk.
Høydepunktet var den lokale Røros-isen; den får en sekser.
Inngangen til muséet er i 3.etasje. Her inne får man servert mye interessant historie om malmvirksomheten i traktene i og rundt Røros. Men, det som gjorde størst inntrykk var selve Smelthytta i 1.etasje som i stor grad var bevart.
Det er verdt å sette av en time eller to for å få et innblikk i både kobberindustrihistorien og byens historie. Her lærte vi mye - både de voksne, trettenåringene og sjuåringen. Det var både informasjonsfilm, audioguide via mobilen, rester fra de faktiske arbeidene og flotte, beskrivende modeller. Vi ga litt opp audioguiden etterhvert, da nettet var veldig ustabilt (vi brukte museets nett). Kan med fordel kombineres med en tur på slagghaugene.
Interessant utstilling som viser hvordan gruvedriften var i Røros i 300 år . Og en får ett innblikk i det harde livet menneskene som jobbet der og familiene deres.
Et virkelig imponerende museum, flotte modeller og flott satt opp. Begynn nederst og jobb deg oppover. 'eneste utfordrende, særlig sikkert for de som ikke er norske, er at begynnelsen på utstillingene ikke har engelsk tekst i tillegg til norsk. Samt at det som er på norsk, er skrevet på dialekt... Her kan man forbedre noe.
