Langt ut på Titicaca sjøen (40-50 km) ligger den lille øya Taquile. Her gikk vi i land, og ble møtt av øyas overhode. Her fikk vi innføring i øyas historie, kultur og samfunnsammensetning. Blandt annet hva som skulle til for å bli gift. Mannfolkene gikk rundt å strikket. Det var så tette masker, at det skulle holde vatn. Det var kravet for å bli gift. Det var også helt normalt å være prøvegift 2-3 år. Det var for å finne ut om man passet sammen. Det var ikke noe vondt i det. Fra kaien og opp til øyas sentrum, var det en stigning på ca. 100 meter. Det merkes i denne høyden. Det gikk svært sakte, og pusten gikk tungt. Etter å ha sett oss omkring på toppen, spaserte vi nedover på den andre siden. Vi gjorde en stopp på veien, og fikk servert lunch. Vel nede på kaien gikk vi ombord for en 45 minutters tur inn til Puno igjen. Det var en begivenhetsrik dag. Mye inntrykk som måtte fordøyes.

Meget interressant å høre om hvordan folkene - de innfødte her - har levd i et velordnet samfunn i hundrede år. De har holdt på sine tradisjoner og alle arbeider uten lønn. Dyrker i sine terrasser og gjeter sine sauer. Alle mennene strikker sine luer, en type som ugifte menn, en annen som gifte. Gjør de det ikke så kan de heller ikke gifte seg. Alle steder var det strikkende menn å se, unge og gamle. Veldig flott håndarbeide!