Det er en bratt tur, men absolutt verdt det. Her finner du en annen kultur enn på de andre øyene i sjøen. Håndarbeidene de lager her er helt unike og veldig fine. God mat!
Det er en bratt tur, men absolutt verdt det. Her finner du en annen kultur enn på de andre øyene i sjøen. Håndarbeidene de lager her er helt unike og veldig fine. God mat!
Taquile Island var et flott avbrekk fra en kjedelig Puno by. Taquile Island var rent og pent og ga et fint inntrykk av et samfunn som drev et bra kooperativ med landbruk og håndverk.
Taquile Island lå ca. 1 times båttur ut fra Uros-øyene. Vi fikk en bratt stigning opp til først en restaurant og dernest til bytorget i den lille byen på toppen. Lett å bli andpusten i 4.000m høyde.
På restauranten fikk vi servert ørret fra sjøen med diverse tilbehør og deretter fortalt litt om det lille samfunnet. Befolkningen virket sunn og sterk, bl.a viste en lokal mann som sa at han var 92 år oss en lokal dans. Ifølge guiden var levealderen på øyen høy, noe som bl.a. skyldtes at drikkevannet var rent og at de i stor grad var vegetarianere og fiskespisere.
Markedsdag på torget før turen ble avsluttet med en fin gåtur ned en gammel steinlagt sti.
Et fasinerende møte med urbefolkningen som hadde tre leveregler: de skulle ikke lyve, stjele eller late seg! Gode regler! Vi fikk smake ørret fra Titikakasjøen og fikk en danseoppvisning. Her bor ca 750 familier som lever av landbruk, fiske og turisme.
Langt ut på Titicaca sjøen (40-50 km) ligger den lille øya Taquile. Her gikk vi i land, og ble møtt av øyas overhode. Her fikk vi innføring i øyas historie, kultur og samfunnsammensetning. Blandt annet hva som skulle til for å bli gift. Mannfolkene gikk rundt å strikket. Det var så tette masker, at det skulle holde vatn. Det var kravet for å bli gift. Det var også helt normalt å være prøvegift 2-3 år. Det var for å finne ut om man passet sammen. Det var ikke noe vondt i det. Fra kaien og opp til øyas sentrum, var det en stigning på ca. 100 meter. Det merkes i denne høyden. Det gikk svært sakte, og pusten gikk tungt. Etter å ha sett oss omkring på toppen, spaserte vi nedover på den andre siden. Vi gjorde en stopp på veien, og fikk servert lunch. Vel nede på kaien gikk vi ombord for en 45 minutters tur inn til Puno igjen. Det var en begivenhetsrik dag. Mye inntrykk som måtte fordøyes.
Meget interressant å høre om hvordan folkene - de innfødte her - har levd i et velordnet samfunn i hundrede år. De har holdt på sine tradisjoner og alle arbeider uten lønn. Dyrker i sine terrasser og gjeter sine sauer. Alle mennene strikker sine luer, en type som ugifte menn, en annen som gifte. Gjør de det ikke så kan de heller ikke gifte seg. Alle steder var det strikkende menn å se, unge og gamle. Veldig flott håndarbeide!