Jeg ønsket mest av alt å ta en forfriskende dusj da jeg ankom hotellet klokken to på natten etter en lang og slitsom reise, men den gang ei. Uansett hvor mye jeg lette - det fantes ikke håndduker noen steder. Verken på badet eller andre steder. Til slutt måtte jeg ringe ned til resepsjonen for å få håndduker. Dette gjentok seg også den andre dagen. Da var det heller ikke håndduker på badet. Da jeg sa hva jeg mente om dette, svarte resepsjonisten: - "Vi mangler dessverre håndduker. Vi har for lite håndduker." Tro det eller ei - utrolig, men helt sant! Dette er så langt fra "No excuse!" slik jeg kjenner Radisson med sitt offensive slagord. Slik er det i alle fall der jeg ferdes til vanlig, men tydeligvis ikke i Davao. Det er også svært lytt. De utette dørene gjorde at jeg hørte både barneskrik og høylytt krangling fra naborommet. Jeg oppevde også mitt livs verste mareritt noensinne da jeg lå i senga og leste. Plutselig, og helt uten forvarsel, begynte det å riste og bråke noe helt forferdelig. Først da jeg så at mengder av folk - både sivile og i uniform - løp ut fra det svære varehuset som er hotellets nabo, skjønte jeg at det var jordskjelv! Jeg kom meg ut av rommet i en fart og løp ned de mange trappene fra toppetasjen for å komme meg i sikkerhet. Jeg var livredd, men det...Jeg ønsket mest av alt å ta en forfriskende dusj da jeg ankom hotellet klokken to på natten etter en lang og slitsom reise, men den gang ei. Uansett hvor mye jeg lette - det fantes ikke håndduker noen steder. Verken på badet eller andre steder. Til slutt måtte jeg ringe ned til resepsjonen for å få håndduker.
Dette gjentok seg også den andre dagen. Da var det heller ikke håndduker på badet.
Da jeg sa hva jeg mente om dette, svarte resepsjonisten: - "Vi mangler dessverre håndduker. Vi har for lite håndduker."
Tro det eller ei - utrolig, men helt sant!
Dette er så langt fra "No excuse!" slik jeg kjenner Radisson med sitt offensive slagord. Slik er det i alle fall der jeg ferdes til vanlig, men tydeligvis ikke i Davao.
Det er også svært lytt. De utette dørene gjorde at jeg hørte både barneskrik og høylytt krangling fra naborommet.
Jeg oppevde også mitt livs verste mareritt noensinne da jeg lå i senga og leste. Plutselig, og helt uten forvarsel, begynte det å riste og bråke noe helt forferdelig. Først da jeg så at mengder av folk - både sivile og i uniform - løp ut fra det svære varehuset som er hotellets nabo, skjønte jeg at det var jordskjelv!
Jeg kom meg ut av rommet i en fart og løp ned de mange trappene fra toppetasjen for å komme meg i sikkerhet. Jeg var livredd, men det var absolutt ingen hjelp å få. Heller ingen informasjon fra de ansatte ved hotellet!
Dagen etter leste jeg i avisene at Davao var kun 204 kilometer fra der hvor det kraftige jordskjelvet på 7,5 startet. Hvorfor varslet ikke betjeningen oss på forhånd?
Den kraftige tsunamien skjelvet utløste, sørget også for et vanvittig kraftig regnvær etterpå.
Jeg drar gjerne tilbake til Davao, men jeg velger meg da et annet hotell. No excuse!Mer