Jeg og to andre hotellgjester ble plukket opp av turleder Andrea ved hotellet som deretter tok oss med ut til Adventdalen hvor Green Dog holder til. Vel fremme fikk vi god gjennomgang av utstyr, samt gangen i hvordan håndtere en slede. Nå var det riktignok ikke nok snø til å bruke en slede, og vi brukte derfor en vogn med hjul som fungerte likeså bra. Vi fikk til og med være med på å forberede hundene ved å ta på seler og feste dem til løpelina. Andrea viste gode kunnskaper om både hundene og området vi kjørte i, og var veldig imøtekommende. Etter turen var ferdig fikk vi hjelpe til med å ta av hundeselene og sette hundene på plass - det ble selvfølgelig masse hunde-kosing, før vi satte oss inn i en ferdig oppvarmet hytte hvor vi ble servert varm drikke og kjeks, og fikk kose med en valp som ikke var mer enn 1 måned gammel.

Alt i alt en super opplevelse som anbefales på det sterkeste!

Hundesledetur var fantastisk selv om det var mørkt, fantastisk blålys i himmelen. På vår gruppe var det en gjeng med franskmenn som snakte bare fransk, de hadde ikke fått med seg at føreren måtte ikke forlate trallen. Så hundene stakk av. Franskene ble plassert på forskjellige traller og på vei tilbake møtte vi ny hundtralle, så det ble romslig igjen. Etter turen kunne vi varme oss på liksom fangsthytte, med te, kaffe, kakao og kjeks. Konjak og brandi til de som ønsket det. Så fikk vi kose med en nydelig valpe, som hadde ikke navn. Franskmennene synes den burde hete Konjak.

Vi var to "over 70" som var på Svalbard i september og hadde veldig lyst til å oppleve hundespann, som var noe nytt i livet. Det var en så herlig opplevelse at det frister til gjentagelse. Vi fikk vite mye om hundene og oppleve deres herlige sjel både på selve turen og etterpå i møtet med hvalpene. Tillitsfullt og kjærlig. Dette er tydeligvis hunder som har det godt og har tillit til sine "overordnete" som tok godt vare på dem. Veldig vennlig og hjelpsomt personale. Og Svalbards mektige og spesielle natur åpnet seg for oss i all sin velde da solen kom fram. Uforglemmelig :-) Tusen takk!!
Karen Foyn og Bjørn Løken