Var på Svalbard med jobben i slutten av mars og det ble en god blanding av arbeid og moro. Dagsturen på snøskuter var uten tvil høydepunktet på turen. Guiden Stefano var utrolig hyggelig og kunnskapsrik og tok oss med på en "once-in-a-lifetime" tur-retur Barentsburg.
Vi var alle enige om at: skal du bare gjøre en ting på Svalbard, velg snøskuter tur med Stefano.

Jeg var med i en gruppe på tolv deltakere på turen «Kryss hjertet av Nordenskiöldland» i begynnelsen av mai 2018. Turen var planlagt til syv dager, med seks overnattinger i telt.
Grunnet dårlig vær ble turen avsluttet en dag tidligere.
Guidenes lokalkunnskap, utstyret og turopplegget var i utgangspunktet bra.
Utstyret fungerte, guidene kunne instruere i bruken av det, og det var mer enn nok mat.
Utstyrsliste og informasjon på nettet – bla. om selve ruta, mat og bekledning var informativ og bra.
Praktisk og greit organisert med hunder som kunne trekke noe bagasje.
Min opplevelse var imidlertid at guidene manglet struktur på å formidle turopplegget, og utøvde lite turledelse.
En forventningsavklaring, med informasjon mellom guider og deltakere om utfordringer, hensyn og spørsmål og svar før / ved avreise manglet.
Det ble videre gitt lite felles og klar informasjon om distanser, gangtider, mv – og det ble aldri lagt opp til felles evaluering av dagen som hadde vært eller informasjon om morgendagen. Det ble ikke tatt initiativ til noe felles samlingspunkt på hele turen. Turen føltes dermed noe uforutsigbar, selv innenfor rammene av informasjonen fra internett i forkant.
Et veivalg i dårlig vær med økende vind og snø ble avgjort ved at guidene arrangerte håndsopprekning i gruppa, ikke ut fra guidenes erfaring, kunnskap og vurdering av tilstanden på gruppas medlemmer. Dette opplevde jeg som ubehagelig lite gjennomtenkt.
Det ble ved turens begynnelse informert om at det alltid ville gå en guide foran, og en bak, men dette ble mer tilfeldig fulgt. Jeg gikk ofte bakerst sammen med deltakere som ikke var raskest i «feltet», og det var direkte demotiverende når guiden begynte å gå i det øyeblikk baktroppen tok igjen resten av gruppa. Jeg ba da om at alle kunne vente, slik at også vi kunne få en pause, og ble da kalt «sjef» av guiden. Kanskje morsomt, men ikke proft.
Min oppfatning er at guidene hadde solid turerfaring og kunnskap om Svalbard, var jevnt over imøtekommende og hyggelige mennesker med omfattende kunnskaper og ferdigheter. De burde dog bli bedre til å formidle, sette struktur og viktigst; utøve turledelse – får de dette på plass kan jeg vurdere å anbefale Svalbard med Poli Arctici.