Skinnarbu er et vakkert og innbydende høyfjellshotell som fortjener et besøk. Jeg heier på dette stedet som er innbydende nyoppusset med delikate fellesområder og fine rom. Og som ligger midt i et vakkert fjellområde med flotte nyoppkjørte skiløyper og med merkede fotturer på sommeren. Å sitte forran peisen og høre knitrkng og kjenne varmen, eller å sitte i spisestuen og se utover vakre vidder og innsjøer som frister til nye opplevelser er noen av høydepunktene.
Når det er sagt, så må jeg også nevne de områdene som har et forbedringspotensiale. Det var ikke mange mennesker på hotellet når vi var der, og når det ikke er noe musikk eller lyd i bar, spisesal og lobbyen, så føles det enda tommere. Og det er ikke lett å ha en personlig samtale når alt er helt stille i lokaler. Jeg er glad i stillhet, men her ble det for stille. Jeg spurte om musikk kunne settes på i baren. Da fikk heh positivt svar, og musikken kom fort på. God service! Det andre områder som jan bli bedre er maten. Spesielt gjalt dette middagsbuffeen som jeg opplevde både for kald og for lite gjennomtenkt. Det skal sies at prisen var ganske lav, men kanskje hadde en treretters som mange dnt-hytter serverer fungert bedre? Det virket også som om planleggingen var mangelfull og lite uttrykt, for når vi ved 12-tiden spurte om kveldens meny, fikk vi et ullent svar om at det sannsynligvis ble en buffet som kokken lagde. Vi ble usikre på hva det innebar, og vi endte med å spise et annet sted. Det siste forbedringspotensialet er bassenget. Å få ferdig denne avdelingsleder. For et basseng, eller i alle fall en badstue eller jacuzzi hadde gjort seg!
Vi var innom andre hoteller i området, og vi var skjønt enige om at Skinnarbu var vakrest både innenfor dørene og utenfor i naturen, og jeg anbefaler alle et opphold her. Men det blir enda bedre hvis stedet oppjustert bevissthet på enkle grep for atmosfære og miljø.
