Som cøliakiker er jeg forsåvidt vant til å være litt skuffet over måltider på hotell, det kommer jeg ikke bort i fra. Det er likevel sjelden at det har vært så gjennomgående som akkurat her. Greit nok at det første dag er ingen av varmrettene i lunsjen som er uten gluten selv om en har fått beskjed på forhånd om at det kommer en cøliakiker, men de ansatte ser ikke ut til å ha noen plan om hvordan man håndterer det når det kommer "en slik en". Jeg endte opp med en form for vegetarburger/karbonade av noe slag, som forsåvidt sikkert kunne vært greit om den var god, men det var den dessverre ikke. Såvidt jeg vet hadde jeg bedt om en karbonade laget av kjøtt. Det skal sies at slike mangler kan rettes opp med en god buffet, men det var lite utvalg proteinkilder i buffeten utover de tidligere nevnte varmrettene og halvparten av salatene inneholdt bulgur, som en cøliakiker ikke kan spise. Det fremsto heller ikke som at serveringspersonalet var informert om det som er en relativt vanlig problemstilling.

Middagen var heldigvis et godt unntak hvor kelnerne og kjøkkenet var både informert og forberedt, og biffen jeg fikk med rødvinssaus var nydelig.

At middagen var såpass godt gjorde at jeg fikk forhåpninger til hvordan frokosten og lunsjen på dag to ville forløpe. Dessverre. Under frokosten viser det seg at det glutenfrie alternativet primært sett dreide seg om tørre brødskiver uten oppvarmingsmulighet, noe enhver som har prøvd disse skivene vet er essensielt. Dessverre ønsket serveringspersonalet å varme brødet i den felles brødristeren og kjøkkenpersonalet ønsket å varme brødskivene i varmluftsovnen. Som begge deler ville gjort meg syk. At man hadde valgt en av de morsomme, og sikkert effektive, rullebåndsbrødristerne medførte også at jeg ikke kunne bruke mine medbrakte brødristerposer som sikrer at jeg kan bruke vanlige brødristeren når det kniper til. Det burde også være obligatorisk for kjøkkenpersonale å vite at man ikke kan bruke varmluftsovn for å varme glutenfri mat. Heldigvis ble det tilbudt å varme brødskivene i en stekepanne.

Til lunsj på dag to var vi igjen tilbake der at buffeten besto av glutenholdig varmmat og de samme buffetsalatene fra dag en. På spørsmål om hvordan en tenkte at jeg skulle kunne få et fullverdig måltid på linje med de andre seminardeltagerne ble det foreslått fra serveringspersonalet at jeg bare kunne holde meg til salatbuffeten. De fikk heldigvis hostet opp noen svinefileter uten saus til slutt.

Det bør også nevnes at det var heller så som så med merkingen av allergener, og halvparten av tiden måtte jeg spørre eller vandre over til den andre serveringen for å sjekke merkingen der. Hvor merkingen var skrevet i nær uleselig håndskrift og bare på norsk (noe som ikke var et problem for meg, men ettersom halvparten av gjestene var der i forbindelse med Tour of Norway og ikke snakket norsk så tenker jeg at det var problematisk).

Når jeg nå har vært så tydelig misfornøyd med serveringen til lunsj og frokost så får jeg følge opp med at selv om hotellet er litt slitent og bærer preg av et visst oppussingsbehov så er det et koselig hotell med gode muligheter for seminar, og med en vinkjeller og vinsmakinger som absolutt innebærer at jeg vender tilbake som gjest. Det bør bare helt tydelig bli andre boller når det kommer til serveringen og hensynstagingen til oss med ulike allergier og diettbehov.

Ryktene om vinkjelleren fikk oss til å reise for en natt for å nyte mat og vin i restauranten. Det blir første og siste gang. Vannmugge kom raskt på bordet og vi ble godt tatt i mot.
Vi fikk presentert en fire retters meny til kr 650, en forrett - gravet ørret, hovedrett entrecôte av kalv, samt to desserter. Det var også vinanbefaling, men vi valgte egne viner. Man kunne selv velge antall retter dersom man ikke ønsket dessert.

Det var ikke helt det vi hadde tenkt oss å spise, så vi ba om ala carte menyen, men det hadde de ikke, så dette var eneste maten de serverte på en fredag kveld.
Forretten besto av en tynn skive - ca 5x3 cm oversaltet ørret m noen strimler hvit kål som hadde ligget i eddik.

Vi forventet å bli forespurt hvordan vi ønsket kalven stekt, men plutselig kom den på bordet. Det viste seg at den var helstekt, skiven var ca 1,5 cm tykk og størrelsen ca 5x10 cm. Som tilbehør var det en liten kule svart ris og en spiseskje saus. Kjøttet var helt rått. Det var ikke annet tilbehør. Det var en stusselig tallerken.
Selvfølgelig ble vi ikke mett. Jeg fikk etterhvert en ny skive kjøtt som var medium stekt på begge sider. Vi avsluttet måltidet etter to retter. Det var meget skuffende og det er første gang jeg forlater et restaurantbord sulten. Vi gikk deretter til Fleischer hotell for å spise oss mett.