Kom inn i det som virket som en rolig og stille restaurant. Meget hyggelige servitører som beklaget og sa det var fullt ute på terassen, men det syns vi ikke var noe problem. Bestilte mat og drikke og satt og ventet da deres musikalske helt Tony Montana dukket opp med elpiano, trommemaskin og solbriller! Servitøren kom løpende og sa at nå var det plass på terassen, kom kom (igjen han var veldig hyggelig!), vi tenkte at terasse=ute og det kunne være godt å komme seg vekk fra denne forferdelige musikken de stelte i stand, men neida, vi havnet i et lokale stappfullt av 70-80åringer fra div sakndinaviske land-med flagg på bordene. Vi fikk også flagg😅 maten kom og så god ut med unntak av en mistenkelig ihelkokt grønn guffe som muligens skulle forestille brekkbønner og gulrot..datterens lasagn var helt uspiselig. Hadde masse rare klumper og biter i seg som var umulig å identifisere og smakte ikke som noen lasagne hun noen gang tidligere har smakt. Mannens t-bone stek så god ut men var rett og slett rå inni, og smakte ufyselig. Selv spiste jeg lammekoteletter som var ganske gode, men grønnsagsguffa trakk måltidet ned. Kombinert med dansende pensjonister og Tony Montana på full guffe følte vi oss litt som i et surealistisk mareritt. Heldigvis gikk det an å betale for seg og gå derifra! Mem for all del, om du er danseglad pensjonist med sans for svisker fra poprockens spede begynnelse på max volum så er dette et bra sted å ha en morsom kveld vil jeg tro! En stjerne for hyggelig servitør og en stjerne for lammekotelettene