Dette var en sørgelig opplevelse. Hvor skal jeg begynne? Jeg tror jeg begynner med begynnelsen.
Vi ble møtt av en hyggelig kar i resepsjonen som booket oss inn. Sannsynligvis var han for hyggelig, for vi så ham aldri igjen i løpet av uken vi tilbrakte dette «4-stjerners» hotellet.
Rommet var stort nok men bar preg av forfall. Her har det ikke blitt gjort noenting siden det ble åpnet for ca 20 år siden. Alt var slitent og ukomfortabelt, sengen hard og hadde et sengetrekk en måtte bruke som «dyne» over det lakenet sengen var utstyrt med og så ikke ut til å ha vært rengjort på lang lang tid. På de siste par kaldeste nettene hadde de lagt på et ullteppe som var så gammelt og slitt at jeg ikke hadde villet hunden min skulle ha ligget på det.
Et slags for på undersiden av sengen hang i laser.
Lampene på rommet var utstyrt med grelle (og stygge) sparepærer som skar i øynene.
Badet bar også preg av forfall. Mellom flisene var fugemassen til dels borde og flere av flisene var knust.
Frokosten var et kapittel for seg. Alt som ble satt fram på bufeen virket som om de med vitende og vilje var presentert på en mest mulig uappetittlig måte. Alt ble lagt ut på samme type bakker. Varmmaten bestod av noe uspiselige pølser, brune bønner, pulvereggerøre, bacon og stekt egg som enten var stekt alt for mye eller alt for lite og som fløt i olje.
Å ja - det glemte jeg; de hadde også kokt egg! Disse var imidlertid kokt så lenge at de var blågrønne mellom plommen og hviten!
Ikke en gang ordentlig melk kunne de skille med, kun noe de kalte melk med flere måneders holdbarhet som overhodet ikke smaker noe i nærheten av melk!
Og juicen, i et land som flyter over av ferske appelsiner, nei den kom fra fabrikk!
Nei, dette var som sagt en sørgelig opplevelse. Med noe få hederlige unntak virket det som om samtlige tilsatte på dette hotellet hatet jobben sin. Men det er greit, for jeg kommer aldri til å komme tilbake dit uansett!
