Du ankommer sulten og desperat til en ensom plass, du ser skiltet og tenker «endelig noe å spise». Du går inn og får akutt nakkesleng når du ser prisene, men på bildene ser maten veldig god ut, så du bestemmer deg for å prøve likevel.
Du venter i spenning på maten, men når brikka piper slik at du nesten får tinnitus og går for å hente maten, er synet du møter på skremmende og nesten traumatiserende.
Du leter overalt på tallerkenen. Hvor er biffsnadderen? Jeg har letet over hele tallerkenen men finner den ikke. Du begynner å lure på om det var vegetar-meny du bestilte. Du begynner å filosofere om hva pengene dine egentlig gikk til på denne tallerkenen.
Salaten må jo være den samme de brukte på bildet for 4-5 måneder siden, potet-friesene ser ut som de skal til å gro bein og stikke av, og du har enda ikke funnet biffsnadderen.
Du kan heldigvis trøste deg med noen sikkert proteinrike fluer om du klarer å fange de. Det burde ikke være så vanskelig da de er i hele lokalet ettersom søpla utenfor holder på å renne over.
Du burde tenke deg om en, nei to ganger om dette er plassen du har lyst til å investere halve månedslønna di for å få matforgiftning, spysjuke, ptsd og muligens diabetes.
Anbefales ikke på det sterkeste. Sult heller.