Vi kom dit kl 14.30 og ble møtt av en lapp på døra der det sto lignende: «Husk, vi har ikke innsjekk før kl16.00. Ikke kom tidligere for vi har mange rom å vaske. Dette står i reservasjonen din.»
Ok tenkte jeg, dette var jo en koselig velkomst..ehh nei. Når vi kom inn 16.03 så satt det en herremann og så på oss, sa hei og hva heter dere…han tittet på oss over brillene sine. Vi sa navnet og fikk beskjed om at nøkkel sto i døra. Greit nok. Låser oss inn og får et bittelite sjokk..dette var ikke bra.
Jeg skulle på toalettet, men klarte ikke lukke skyvedøra uten hjelp fra kjæresten. Vi måtte være to for å igjen døra. En litten ltterkrampe der
Vi så rett inn på alle rom som var i samme etg, kunne nesten se oss selv i deres speil på veggen.
Ingen tv på rommet. Ikke engang et bilde på veggen. Kjempe lytt ut i gangen og der satt det jo folk i korridoren.
Dette er nemlig et nedlagt sykehjem og det bærer preg av sykdom..
Personalet så ikke på oss. Frokosten var forferdelig, grønne egg og tørt sanwich brød.
Men takk for oss. Senga var helt ok, det samme med dyna. Jeg føler meg litt slem, men til den prisen burde de klare å gjøre det litt hyggelig.