Tror aldri jeg har likt meg så godt noe sted! Å bo på Pension Vestergade 44 er som å komme på besøk til en god venn. Du blir tatt i mot av vertinnen, og hun bruker straks navnet ditt og spør hvordan du har hatt det og hvilke planer du har for dagen. Vi må gjerne smøre niste med oss, og om kvelden kan vi sitte i stuen/biblioteket og ta en whisky eller en portvin (og skrive opp hva vi tar på en lapp). Huset er fra 1780-årene og er en halvpart av et større hus som i sin tid var apotek. Stilen innvendig er engelsk herregård, meget smakfullt innredet med arvegods og flott kunst. Ingen rom er like, og vi hadde bad på gangen (alle rom har bad, men usikker på om noen har ensuite). Gulvet utenfor badet var så skjevt at man nærmest ble sjøsyk, men det bidrar desto mer til sjarmen. Utenfor er det en stor hage med mange steder å sitte i skyggen av store, flotte trær.
Frokosten var enkel, med varme rundstykker hver dag, og egg, ost, skinke osv. Og den beste teen jeg har drukket på lenge. Vertinnen er stort sett til stede, og du må tåle at det er personlig, for kanskje dukker det opp noen barnebarn som sitter på vertinnens fang under frokosten eller leker med Lego i stuen. For meg og mannen min var Pension Vestergade 44 en svært positiv overraskelse og vi kommer mer enn gjerne igjen. Sant å si var det litt trist å dra...